Oppdagerferden

De første menn som sprengte horisonten!
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Hva var det for en blodets makt, en Pan
som gav dem drift mot hvileløs forandring
og drev dem ut på denne ørnevandring
på lengselens uhyre osean?

Langt vekk i vest hvor solens skive kneler
og synker i det skumringsrøde vann,
lå nye kyster, underlige land -
Langt vekk i øst lå drømte verdensdeler?
Hvem vil våge dette tigersprang
mot landet vest for dagens solnedgang?
Hvem ville våge flukten mot de nye
vidunderland i øst for morgengryet?

De våget flukten, disse første ørner
som hørte havets frådende appell
og seilte ut på drømmens karavell
med vingesus mot fire verdenshjørner!
Det var en rus å stå til rors og styre
når storm og sjøer sang om karavellen
- og fosse ut på vei mot eventyret
som flyvende hollendere i kvelden ...

Det ble en kamp for livet. Som korpuskler
ble ferden båter hvirvlet om av stormen.
Et hvirvelritt. Et ritt på Midgardsormen.
Et ritt på oseanets våte muskler!
Men det var skjønt å leve når man følte
man hadde alt å vinne, alt å tape
i terningspill med døden. Havet brølte
som Fenrisulven i Ginnungagapet!

Og så en dag, en demringsstille time
steg frem av horisontens bleke vann
en marmorkyst, den første skyggestrime
av land i vest, av vestens jomfruland -
San Salvador! Da flommer jubelskriket
fra hundre struper, sangen, seiersbruset,
men han sto stum og skalv i måkesuset
og stirret mot sitt drømte kongerike ...

...

Et halvt årtusen ruller gjennom tiden -
og hva er nå igjen på vår planet
av nye land, av sagn og hemmelighet
som ikke gjennomskues av vår viden?
Den siste gåte er blitt endevendt,
og alt er gjennomtrålet. Alt er kjent
og grundig registrert i protokoller.
Nå vet vi hva naturen inneholder!

De fem århundrer fedrene fikk farte
mot horisontens hemmelige land,
ble allting underlagt den hvite mann..
Det mørke fastland er blitt grønt på kartet!
En vakker dag er intet mer å finne
og intet å erobre på vår jord,
og man siterer Aleksanders ord:
"Å, far, hva har du levnet meg å vinne?"

Slik sukker tidens søvnige fornekter;
det trette klynk fra gammelkloke slekter!

---

Men det er mange røster, - kor av stemmer
som ennå intet menneskeøre hørte,
og det er ennå øer havet gjemmer
som ingen ung Columbus-fot berørte -
Og den som har en våken sans, fornemmer
igjennom tidens gny og verdensjaget
at ennå er vår klode uoppdaget!

Har ikke menneskedriften, menneskeånden
bestandig vandret i en lukket ring?
Hvem kan vel ta en liten ting i hånden
og si han kjenner denne ene ting?
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp,
og hvem forstår at kimen ble en kropp?
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne under i et snekrystall?

og finnes det en innbilsk narr og tåpe
som tror han ser til bunns i selv en dråpe?

I alle ting du ser, er gjemt en kjerne
som mikroskopets linser ikke kjenner.
Å gripe den er som med tørste hender
å famle ut i natten mot en stjerne!
Men denne virkelighet du ikke fanger,
er målet for din lengsels karavaner,
den er Columbus-landet som du aner
et sted i vest bak alle solnedganger --

I alle ting, de største som de minste,
er nye land for ham hvis øyne leter;
i luftens dugg, i fjellets floder fins det
et Indien av glemte virkeligheter!
Et vell av riker, øer ingen nevner,
fordi de ikke kjenner deres navn.
Det er mot dem du vender skibets stavn.
Det er mot dem din drømmeskute stevner ...

Og hvis det hender at du engang stanser
ved det du ser - og lammet, slått av lynet
kan føle tingen treffe deg i synet
og gå deg som et sjokk i alle sanser,
- da vet ditt blikk hva ingen andre vet,
da har du sett i tingens hemmelighet.
Da er din vandring blitt oppdagerferden.
Da er du den som gjenoppdager verden!

Reis ut og følg de store fedres skygge,
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Din rute sprang, en duft av osean
slo inn i dine stuers lumre hygge!
Reis ut og spreng ditt fengsels golde murer,
du levende, som visste hva det gjaldt.
Det land du søker, ligger overalt
i alle jordens flimrende konturer!

- André Bjerke

Bröderna Lejonhjärta

Ibland måste man göra sådant som man inte vågar, annars är man ingen människa utan bara en liten lort.

There is a pleasure in the pathless woods

There is a pleasure in the pathless woods,
There is a rapture on the lonely shore,
There is society, where none intrudes,
By the deep sea, and music in its roar:
I love not man the less, but Nature more,
From these our interviews, in which I steal
From all I may be, or have been before,
To mingle with the Universe, and feel
What I can ne'er express, yet cannot all conceal.

- Lord George Gordon Byron, 1814

Notes from a Big Country

Eg held på å lese mi første bok av amerikanske Bill Bryson - Notes from a Big Country. Etter å ha budd i England i nærmare tjue år, flytta han og familien til New Hampshire, USA. Denne boka er ei samling av spalter han skreiv i eit britisk magasin tett etter han reiste heim, på midten av 90-talet.

Resultatet er eit ganske artig perspektiv på USA.

Alle amerikanarar har store kjellarar, viss du lurte. Og særs få blir brukt i særleg stor grad.
I matbutikken er det ofte minst to hundre forskjellege frukostblandingar. Flesteparten latar som dei er næringsrik kost, men er eigentleg berre sjokoladekjeks som du et med mjølk til.
Fjernsynsprogrammet består i hovudsak av reklamer, gjentaking av gamle episoder av gamle seriar, og endå litt meir reklame.
Ingen låser dørene sine når dei reiser heimafrå. Dette må for all del ikkje tolkast som eit kjenneteikn på heile USA. For dette store landet er som kjent delt inn i monge små "land" som er veldig forskjellege, med mange forskjellege ubrukelege, meiningslause lover. Dette er New Hampshire.

Eitt av kapitla heiter Why No One Walks, og det byrjar slik: I'll tell you this, but you have to promise that it will get no further. Not long after we moved here we had the people next door over for dinner and - I swear this is true - they drove. Skal du noko, så køyrer du. Så enkelt er det.

Noko eg gjerne vil oppleve ein gong er hausten i New England. Forfattaren skildrar ein haustdag når han køyrde til Vermont og gjekk opp Killington Peak, i hjartet av Dei Grøne Fjella. Både bilete frå dette området og måten han skriv om det på gjer at ein nesten får lyst til at hausten skal kome no med ein gong. At lauva skal bli raude, gule og oransje, at lufta skal bli skarp og kald, og at ein igjen må ha på seg skjerf og vottar når ein går utanfor dør. Då er denne delen av verda i sitt ess, og utforskartrangen inni meg har svært lyst til å sjå det.

USA hadde nok forandra seg ein del frå det Bill Bryson hugsar då han voks opp der. Slik er det. Eg har det gøy når eg les boka hans, men eg kjenner at det er godt det er i små stykker om gongen. Ei heil bok hadde kanskje blitt litt i meste laget.

Sumarnatt

Fjell. Fjord. Lette skyer i solnedgangen. Lyse netter. Mildt vêr. Frisk luft. Store elvar.

Vi er heldige som får bu på ein slik herleg stad.

Merkeleg annleis

Synonym til ordet 'rar' kan vere merkeleg, snodig, annleis. På engelsk kan det bli odd, funny eller strange. Ord som er kjende for dei fleste og som er i bruk ganske ofte.

Men kva tyder dei? Kva vil det seie å vere rar, eller å gjere noko rart?

Til dømes ein hollandsk turist som var innom Geiranger for nokre dagar sidan.
Det var ein heilt vanleg sommardag. To cruiseskip låg på fjorden. Dei reiste på busstur til Dalsnibba og hadde no kome nedatt. Dei kjøper troll og koppar med elgar og isbjørnar på. Men så... Plutseleg står det ein mann framfor disken, heilt åleine. Han har ein bamse i handa. Han ser på oss og smiler. Han er kanskje 60 år. Så trykker han på bamsen sin mage, og byrjar plutseleg å danse (eller rettare sagt hoppe opp og ned) til musikken som startar. Han smiler endå meir.
Dette kan vi vel vere einige om er ganske rart. Iallfall når vi fann ut seinare at han hadde gjentatt dette nummeret i alle souvenirbutikkane i bygda utover dagen.
Ein snodig, merkeleg mann. Men også stilig og artig.

Alle er vel annleis enn alle andre. Og kvifor ikkje gjere denne eigenskapen, denne rarleiken om du vil, til noko positivt? Dersom som ein ser på det snodige, altså det som er annleis enn det ein er vand med, som noko truande eller skummelt, er det på tide med nye perspektiv. Reis. Opplev. Det er so mongt, seier folk ofte. Og det er nettopp derfor ein må prøve å oppleve så mykje av dette som ein overhovudet kan.

Å greie å setje seg i andre menneske sine skor er noko av det viktigaste ein kan lære seg.

Så tenk no, i ein augneblink, at du er ein middelaldrande, hollandsk turist some er på cruiseferie i Noreg. Du kan finne på resten sjølv. Litt fantasi må ein kunne forlange.
Og neste gong nokon spør om kva tid trolljaktsesongen byrjar, så tenk deg litt om før du svarar. La fantasien gjere sitt verke og prøv å svar (om mogleg) endå snodigare enn spørsmålet du blei spurt om.

Slik kan rarleiken spre seg, til gode og glede for alle og einkvar.

Jesus! Who died and made you Fox News?!

Pakking er som regel keisamt. Det tek tid, ein må vere inne, og det involverar eit visst nivå av planlegging. Ikkje min favoritt, med andre ord. Men det er noko som 'Wait, wait, don't tell me' lett kan fikse.


Ex-governor Palin departed the national stage in the manner in which she entered - as if she were narrating her own acid trip.

Eg ler og ler.