Dét var min rikdom i de myke netter:
å se ditt sinn forvandle seg, du lille,
og aldrig riktig vite hva du ville,
men bare ane hva du lengtet etter.
Din lek kan ligne laksens når den spretter,
men du kan òg bli skumringsfjern og stille.
Du kjære! Aldri stanser farvespillet,
av lys og mørke i din sjels fasetter.
Hver gang jeg tror å gjette dine gåter,
så er ditt svar jo alltid å fornye
deg selv på en mangfoldighet av måter,
og derfor har min ungdom kunnet lære:
Bestandig ny! Som duggen og som gryet
skal leken som vi lever, også være.
- André Bjerke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar