Jeg kjenner deg igjen, min egen gate
i vinterrøde aftenperspektiv:
de store trær, hvis trette grener luter
mot søvn og sne, de drømmemørke ruter
hvor frosten skjærer roser med sin kniv.
Det er som klinger bak din hvite flate
en gammel sang: Her måtte jeg forlate
en del av det som engang var mitt liv.
Det er som møte med en gammel venn
man nesten hadde glemt. En tone sitrer
i sinnets fiolin; det åndes hen
et sus i moll. Desembersneen knitrer:
Her ligger som i drømme glemt igjen
min egen første ungdom og forvitrer!
Det var i denne gaten jeg fikk lære
hvor myk og dyp en ensomhet kan være.
- André Bjerke
måndag 20. desember 2010
søndag 5. desember 2010
fredag 3. desember 2010
laurdag 20. november 2010
Kva eg har på hjartet
"Abroad is the place where we stay up late, follow impulse and find ourselves as wide open as when we are in love."
- Pico Iyer
"The meeting of two personalities is like the contact of two chemical substances: if there is any reaction, both are transformed."
- Carl Jung
- Pico Iyer
"The meeting of two personalities is like the contact of two chemical substances: if there is any reaction, both are transformed."
- Carl Jung
tysdag 9. november 2010
Säg till om jag stör
Säg till om jag stör,
sa han när han stäg in,
så går jag med detsamma.
Du inte bare stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.
Eeva Kilpi
sa han när han stäg in,
så går jag med detsamma.
Du inte bare stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.
Eeva Kilpi
måndag 1. november 2010
Herlege bøker
I dag var eg i den herlegaste bohandelen eg nokon gong har sett. Den heiter Daunt Books og ligg på Marylebone High Street i London (ei gate som ikkje står på eit einaste kart, forresten).
Mørkt treverk og mykje gamle møblar får det til å kjennest ut som om ein går inni ei anna tid. Rett koseleg er der, med mange krikar og krokar, og bøker frå alle verdshjørner. Mesteparten er reisebøker, som til dømes Lonely Planet-bøker, eller forteljingar av ymse utforskarar.
Såg i ei stilig bok med gamle ski-vintage-plakatar. Der var det òg nokre frå Noreg, til dømes denne:
Elles kika eg i ei bok av Lonely Planet som heiter "One Planet", med utruleg fine bilete frå mange forskjellege land. Der var òg mykje kart ein kunne studere. Kan det bli betre? Eg trur ikkje det.
Mørkt treverk og mykje gamle møblar får det til å kjennest ut som om ein går inni ei anna tid. Rett koseleg er der, med mange krikar og krokar, og bøker frå alle verdshjørner. Mesteparten er reisebøker, som til dømes Lonely Planet-bøker, eller forteljingar av ymse utforskarar.
Såg i ei stilig bok med gamle ski-vintage-plakatar. Der var det òg nokre frå Noreg, til dømes denne:
Elles kika eg i ei bok av Lonely Planet som heiter "One Planet", med utruleg fine bilete frå mange forskjellege land. Der var òg mykje kart ein kunne studere. Kan det bli betre? Eg trur ikkje det.
måndag 25. oktober 2010
Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
- Halldis Moren Vesaas
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
- Halldis Moren Vesaas
laurdag 23. oktober 2010
"Men vita vi maa at den store verd, er berre vaart store federland."
Flyktninghjelpen er ein uavhengig, humanitær organisasjon som gir hjelp, beskyttelse og varige løysingar til menneske på flukt over heile verda. Og pengane til morgondagens tv-aksjon går til dei menneska.
Så sørg for at du bidreg, på ein eller annan måte. For viss vi tenkjer over det så er landegrensene kunstige strek. Ingen veit korleis det hadde vore utan dei. Men éin ting er iallfall sikkert: Dei som blir drevne frå heimane sine må bli tatt vare på, uansett kvar dei kjem.
Så sørg for at du bidreg, på ein eller annan måte. For viss vi tenkjer over det så er landegrensene kunstige strek. Ingen veit korleis det hadde vore utan dei. Men éin ting er iallfall sikkert: Dei som blir drevne frå heimane sine må bli tatt vare på, uansett kvar dei kjem.
tysdag 19. oktober 2010
Kjært er minnet
I dag kom eg over eit dikt eg ikkje har lese før.
Det passar fint på ein dag som dette, når eg minnast ein utruleg fin bestefar på det som ville ha vore hans 90-års dag.
Gråt inte når jag er død.
Jag finns innom Er alltid.
Ni har min røst
Den finns i Er.
Den kan ni høra
När ni vill.
Ni har mitt ansikte
Min kropp.
Jag finns i Er.
Ni kan ta fram mig
När ni vill
Allt som finns kvar
Av mig
Er inom Er.
Så er vi jämt tilsammans
- Ukjend
Det passar fint på ein dag som dette, når eg minnast ein utruleg fin bestefar på det som ville ha vore hans 90-års dag.
Gråt inte når jag er død.
Jag finns innom Er alltid.
Ni har min røst
Den finns i Er.
Den kan ni høra
När ni vill.
Ni har mitt ansikte
Min kropp.
Jag finns i Er.
Ni kan ta fram mig
När ni vill
Allt som finns kvar
Av mig
Er inom Er.
Så er vi jämt tilsammans
- Ukjend
tysdag 28. september 2010
Folk er fascinerande
Å studere andre menneske - kva dei gjer, kva dei ser på, korleis dei pratar, kroppsspråket deira - er noko av det mest fascinerande eg veit.
Derfor tykkjer eg dette er ganske fint.
Derfor tykkjer eg dette er ganske fint.
tysdag 14. september 2010
Ordsmeden
Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den ...
Knut Hamsun. Ein forfattar av rang og ein viktig personlegdom som har prega vår historie, på godt og vondt.
Han vart født i 1859, og voks opp på Hamarøy i Nord-Noreg. Ein streng onkel gjorde barndomen vanskeleg for den unge diktaren, men kanskje danna nettopp dette bakteppet for det han skreiv i ettertid.
Bøkene hans er kjende godt utover Noregs grenser. Sult var gjennombrotsromanen hans i 1890. I 1920 fekk han Nobels litteraturpris for Markens grøde. Han har skildra menneske og samfunn på ein heilt spesiell måte.
Eg kan ikkje seie at eg er ein erfaren Hamsun-lesar. Eg har kome meg igjennom Victoria og første boka av Landstrykerne, eg har sett filmen basert på Pan, og har nett byrja på Sult.
Om Hamsun sitt liv veit eg lite. Som hjå dei fleste andre som kjenner til han har perioda rundt den andre verdskrigen og hans sympati med Hitler sitt regime blitt særleg framheva. Det kan med rette seiast at han hadde kontroversielle meiningar. Men hans personlegdom og meiningar er éin ting; forfattarskapet noko ganske anna. Klart, det første har sjølvsagt påverka det andre. Men sjølv om det er lett å dømme mannen for både det eine og det andre, lat bøkene få ha sin fortente plass i litteraturhistoria - dei har gitt monge mykje, og gjer det framleis.
Sjølv har eg litt vanskeleg for å kome inn i Hamsun si verd. Det tek litt tid å kome inn i hans univers av (ofte) underlege karakterar, tykkjer eg. Men det er ikkje vanskeleg å sjå at språket hans er i særklasse - han har ein eigen måte å skildre ting på som gjer dei levande for den som les om dei.
Som i dette lisje utdraget frå nettopp Sult, når hovudpersonen har gått tilbake til ei pantelånerbud for å hente noko han gløymde i ei vestelomme:
Det kunde ikke falde mig ind, sa jeg, at gå lange veier for en hvilkensomhelst blyant; men med denne her var det en anden sak, en egen årsak. Så ringe som den så ut hadde denne blyantstump simpelthen gjort mig til det jeg var i verden, så og si sat mig på min plass i livet ...
Jeg sa ikke mere. Manden kom helt bort til disken.
Jaså? sa han og så nysgjærrig på mig.
Med den blyant, fortsatte jeg koldblodig, hadde jeg skrevet min avhandling om den filosofiske erkjendelse i tre bind. Om han ikke hadde hørt den omtale?
Og manden syns nok at han hadde hørt navnet, titlen.
Ja, sa jeg, den var av mig den! Sa det måtte endelig ikke forundre ham at jeg vilde ha denne lille stubb blyant tilbake; den hadde altfor stort værd for mig, den var mig næsten som et lite menneske.
Knut Hamsun. Ein forfattar av rang og ein viktig personlegdom som har prega vår historie, på godt og vondt.
Han vart født i 1859, og voks opp på Hamarøy i Nord-Noreg. Ein streng onkel gjorde barndomen vanskeleg for den unge diktaren, men kanskje danna nettopp dette bakteppet for det han skreiv i ettertid.
Bøkene hans er kjende godt utover Noregs grenser. Sult var gjennombrotsromanen hans i 1890. I 1920 fekk han Nobels litteraturpris for Markens grøde. Han har skildra menneske og samfunn på ein heilt spesiell måte.
Eg kan ikkje seie at eg er ein erfaren Hamsun-lesar. Eg har kome meg igjennom Victoria og første boka av Landstrykerne, eg har sett filmen basert på Pan, og har nett byrja på Sult.
Om Hamsun sitt liv veit eg lite. Som hjå dei fleste andre som kjenner til han har perioda rundt den andre verdskrigen og hans sympati med Hitler sitt regime blitt særleg framheva. Det kan med rette seiast at han hadde kontroversielle meiningar. Men hans personlegdom og meiningar er éin ting; forfattarskapet noko ganske anna. Klart, det første har sjølvsagt påverka det andre. Men sjølv om det er lett å dømme mannen for både det eine og det andre, lat bøkene få ha sin fortente plass i litteraturhistoria - dei har gitt monge mykje, og gjer det framleis.
Sjølv har eg litt vanskeleg for å kome inn i Hamsun si verd. Det tek litt tid å kome inn i hans univers av (ofte) underlege karakterar, tykkjer eg. Men det er ikkje vanskeleg å sjå at språket hans er i særklasse - han har ein eigen måte å skildre ting på som gjer dei levande for den som les om dei.
Som i dette lisje utdraget frå nettopp Sult, når hovudpersonen har gått tilbake til ei pantelånerbud for å hente noko han gløymde i ei vestelomme:
Det kunde ikke falde mig ind, sa jeg, at gå lange veier for en hvilkensomhelst blyant; men med denne her var det en anden sak, en egen årsak. Så ringe som den så ut hadde denne blyantstump simpelthen gjort mig til det jeg var i verden, så og si sat mig på min plass i livet ...
Jeg sa ikke mere. Manden kom helt bort til disken.
Jaså? sa han og så nysgjærrig på mig.
Med den blyant, fortsatte jeg koldblodig, hadde jeg skrevet min avhandling om den filosofiske erkjendelse i tre bind. Om han ikke hadde hørt den omtale?
Og manden syns nok at han hadde hørt navnet, titlen.
Ja, sa jeg, den var av mig den! Sa det måtte endelig ikke forundre ham at jeg vilde ha denne lille stubb blyant tilbake; den hadde altfor stort værd for mig, den var mig næsten som et lite menneske.
fredag 10. september 2010
Kjetterne
Evige yngler var vi, skamløse var vi.
Guder ble trosset av oss som Tor av Lóke.
Menneskers orden fornektet vi. Aldri bar vi
byrder med dem som rettelig kalles de kloke.
Tapere ble vi, slått av dem som skal arve
makten og æren: de som gjennomskuer
tapernes form og kjenner tapets farve:
grønne var vi, grønne av umodne druer!
Godt var å flakke og finne - skjønt vi kjente
straffen som truer en hjemvendt jordoppdager.
Godt var å se som den tilbakevendte:
Nettopp for fredløs mann er lien fager!
Farlig er kampen. Farlig er: ikke å vinne.
Ve hugenotten i Bartholomeusnetter!
Hver gang vi fant en vei vi var nektet å finne,
luktet det svidd over torvet av nybrent kjetter.
Å, men rettferdige var de mot oss! Siden
priser de veien, oppgått av våre føtter.
De som har brent oss, reiser for ettertiden
just på den plass hvor vi brant, vår billedstøtter!
Vi som var kvisten i hjulet og stenen mot ruten:
Ville vi byttet med brødrene? Ville vi fredes?
Nei! Vi beholdt en tapers triumf: at uten
oss var verden aldri blitt anderledes!
- André Bjerke
Guder ble trosset av oss som Tor av Lóke.
Menneskers orden fornektet vi. Aldri bar vi
byrder med dem som rettelig kalles de kloke.
Tapere ble vi, slått av dem som skal arve
makten og æren: de som gjennomskuer
tapernes form og kjenner tapets farve:
grønne var vi, grønne av umodne druer!
Godt var å flakke og finne - skjønt vi kjente
straffen som truer en hjemvendt jordoppdager.
Godt var å se som den tilbakevendte:
Nettopp for fredløs mann er lien fager!
Farlig er kampen. Farlig er: ikke å vinne.
Ve hugenotten i Bartholomeusnetter!
Hver gang vi fant en vei vi var nektet å finne,
luktet det svidd over torvet av nybrent kjetter.
Å, men rettferdige var de mot oss! Siden
priser de veien, oppgått av våre føtter.
De som har brent oss, reiser for ettertiden
just på den plass hvor vi brant, vår billedstøtter!
Vi som var kvisten i hjulet og stenen mot ruten:
Ville vi byttet med brødrene? Ville vi fredes?
Nei! Vi beholdt en tapers triumf: at uten
oss var verden aldri blitt anderledes!
- André Bjerke
søndag 29. august 2010
Pixley Mapogo
Det var fredag 10. august 2007, Norge var jordens gladeste datter, og en mangofarget sol hadde begynt å synke mot den rike jorden.
Opningssetningar som denne er det som gjer Tore Renberg til ein av Noregs beste forfattarar.
Opningssetningar som denne er det som gjer Tore Renberg til ein av Noregs beste forfattarar.
fredag 27. august 2010
Katten
Katten sit
i tunet når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.
Olav H. Hauge
i tunet når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.
Olav H. Hauge
torsdag 26. august 2010
Berceuse
Ja, det er vel ganske openbart at eg likar André Bjerke sine dikt særs godt.
Dette heiter "Berceuse". Tolk det som du vil.
Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land...
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt,
som av mange øynes gråt...
Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
Dette heiter "Berceuse". Tolk det som du vil.
Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land...
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt,
som av mange øynes gråt...
Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
torsdag 12. august 2010
Skreddar-Nils
Det biletet som ruvar øvst på denne bloggen er frå ein kjellar i eit lite, koseleg hus som heiter Soltun. Veska tilhøyrde bestefaren min - Skreddar-Nils. Her i denne kjellaren hadde han sin verkstad. Her sydde og reparerte han kle til både store og små i heile bygda.
Sjølv om ein ikkje lenger kan høyre trekkspeltonar blanda med plystring strøyme ut kjellardøra, sitt minnene i veggane. Det er lyden av ein kunstnar.
Sjølv om ein ikkje lenger kan høyre trekkspeltonar blanda med plystring strøyme ut kjellardøra, sitt minnene i veggane. Det er lyden av ein kunstnar.
torsdag 5. august 2010
Oppdagerferden
De første menn som sprengte horisonten!
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Hva var det for en blodets makt, en Pan
som gav dem drift mot hvileløs forandring
og drev dem ut på denne ørnevandring
på lengselens uhyre osean?
Langt vekk i vest hvor solens skive kneler
og synker i det skumringsrøde vann,
lå nye kyster, underlige land -
Langt vekk i øst lå drømte verdensdeler?
Hvem vil våge dette tigersprang
mot landet vest for dagens solnedgang?
Hvem ville våge flukten mot de nye
vidunderland i øst for morgengryet?
De våget flukten, disse første ørner
som hørte havets frådende appell
og seilte ut på drømmens karavell
med vingesus mot fire verdenshjørner!
Det var en rus å stå til rors og styre
når storm og sjøer sang om karavellen
- og fosse ut på vei mot eventyret
som flyvende hollendere i kvelden ...
Det ble en kamp for livet. Som korpuskler
ble ferden båter hvirvlet om av stormen.
Et hvirvelritt. Et ritt på Midgardsormen.
Et ritt på oseanets våte muskler!
Men det var skjønt å leve når man følte
man hadde alt å vinne, alt å tape
i terningspill med døden. Havet brølte
som Fenrisulven i Ginnungagapet!
Og så en dag, en demringsstille time
steg frem av horisontens bleke vann
en marmorkyst, den første skyggestrime
av land i vest, av vestens jomfruland -
San Salvador! Da flommer jubelskriket
fra hundre struper, sangen, seiersbruset,
men han sto stum og skalv i måkesuset
og stirret mot sitt drømte kongerike ...
...
Et halvt årtusen ruller gjennom tiden -
og hva er nå igjen på vår planet
av nye land, av sagn og hemmelighet
som ikke gjennomskues av vår viden?
Den siste gåte er blitt endevendt,
og alt er gjennomtrålet. Alt er kjent
og grundig registrert i protokoller.
Nå vet vi hva naturen inneholder!
De fem århundrer fedrene fikk farte
mot horisontens hemmelige land,
ble allting underlagt den hvite mann..
Det mørke fastland er blitt grønt på kartet!
En vakker dag er intet mer å finne
og intet å erobre på vår jord,
og man siterer Aleksanders ord:
"Å, far, hva har du levnet meg å vinne?"
Slik sukker tidens søvnige fornekter;
det trette klynk fra gammelkloke slekter!
---
Men det er mange røster, - kor av stemmer
som ennå intet menneskeøre hørte,
og det er ennå øer havet gjemmer
som ingen ung Columbus-fot berørte -
Og den som har en våken sans, fornemmer
igjennom tidens gny og verdensjaget
at ennå er vår klode uoppdaget!
Har ikke menneskedriften, menneskeånden
bestandig vandret i en lukket ring?
Hvem kan vel ta en liten ting i hånden
og si han kjenner denne ene ting?
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp,
og hvem forstår at kimen ble en kropp?
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne under i et snekrystall?
og finnes det en innbilsk narr og tåpe
som tror han ser til bunns i selv en dråpe?
I alle ting du ser, er gjemt en kjerne
som mikroskopets linser ikke kjenner.
Å gripe den er som med tørste hender
å famle ut i natten mot en stjerne!
Men denne virkelighet du ikke fanger,
er målet for din lengsels karavaner,
den er Columbus-landet som du aner
et sted i vest bak alle solnedganger --
I alle ting, de største som de minste,
er nye land for ham hvis øyne leter;
i luftens dugg, i fjellets floder fins det
et Indien av glemte virkeligheter!
Et vell av riker, øer ingen nevner,
fordi de ikke kjenner deres navn.
Det er mot dem du vender skibets stavn.
Det er mot dem din drømmeskute stevner ...
Og hvis det hender at du engang stanser
ved det du ser - og lammet, slått av lynet
kan føle tingen treffe deg i synet
og gå deg som et sjokk i alle sanser,
- da vet ditt blikk hva ingen andre vet,
da har du sett i tingens hemmelighet.
Da er din vandring blitt oppdagerferden.
Da er du den som gjenoppdager verden!
Reis ut og følg de store fedres skygge,
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Din rute sprang, en duft av osean
slo inn i dine stuers lumre hygge!
Reis ut og spreng ditt fengsels golde murer,
du levende, som visste hva det gjaldt.
Det land du søker, ligger overalt
i alle jordens flimrende konturer!
- André Bjerke
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Hva var det for en blodets makt, en Pan
som gav dem drift mot hvileløs forandring
og drev dem ut på denne ørnevandring
på lengselens uhyre osean?
Langt vekk i vest hvor solens skive kneler
og synker i det skumringsrøde vann,
lå nye kyster, underlige land -
Langt vekk i øst lå drømte verdensdeler?
Hvem vil våge dette tigersprang
mot landet vest for dagens solnedgang?
Hvem ville våge flukten mot de nye
vidunderland i øst for morgengryet?
De våget flukten, disse første ørner
som hørte havets frådende appell
og seilte ut på drømmens karavell
med vingesus mot fire verdenshjørner!
Det var en rus å stå til rors og styre
når storm og sjøer sang om karavellen
- og fosse ut på vei mot eventyret
som flyvende hollendere i kvelden ...
Det ble en kamp for livet. Som korpuskler
ble ferden båter hvirvlet om av stormen.
Et hvirvelritt. Et ritt på Midgardsormen.
Et ritt på oseanets våte muskler!
Men det var skjønt å leve når man følte
man hadde alt å vinne, alt å tape
i terningspill med døden. Havet brølte
som Fenrisulven i Ginnungagapet!
Og så en dag, en demringsstille time
steg frem av horisontens bleke vann
en marmorkyst, den første skyggestrime
av land i vest, av vestens jomfruland -
San Salvador! Da flommer jubelskriket
fra hundre struper, sangen, seiersbruset,
men han sto stum og skalv i måkesuset
og stirret mot sitt drømte kongerike ...
...
Et halvt årtusen ruller gjennom tiden -
og hva er nå igjen på vår planet
av nye land, av sagn og hemmelighet
som ikke gjennomskues av vår viden?
Den siste gåte er blitt endevendt,
og alt er gjennomtrålet. Alt er kjent
og grundig registrert i protokoller.
Nå vet vi hva naturen inneholder!
De fem århundrer fedrene fikk farte
mot horisontens hemmelige land,
ble allting underlagt den hvite mann..
Det mørke fastland er blitt grønt på kartet!
En vakker dag er intet mer å finne
og intet å erobre på vår jord,
og man siterer Aleksanders ord:
"Å, far, hva har du levnet meg å vinne?"
Slik sukker tidens søvnige fornekter;
det trette klynk fra gammelkloke slekter!
---
Men det er mange røster, - kor av stemmer
som ennå intet menneskeøre hørte,
og det er ennå øer havet gjemmer
som ingen ung Columbus-fot berørte -
Og den som har en våken sans, fornemmer
igjennom tidens gny og verdensjaget
at ennå er vår klode uoppdaget!
Har ikke menneskedriften, menneskeånden
bestandig vandret i en lukket ring?
Hvem kan vel ta en liten ting i hånden
og si han kjenner denne ene ting?
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp,
og hvem forstår at kimen ble en kropp?
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne under i et snekrystall?
og finnes det en innbilsk narr og tåpe
som tror han ser til bunns i selv en dråpe?
I alle ting du ser, er gjemt en kjerne
som mikroskopets linser ikke kjenner.
Å gripe den er som med tørste hender
å famle ut i natten mot en stjerne!
Men denne virkelighet du ikke fanger,
er målet for din lengsels karavaner,
den er Columbus-landet som du aner
et sted i vest bak alle solnedganger --
I alle ting, de største som de minste,
er nye land for ham hvis øyne leter;
i luftens dugg, i fjellets floder fins det
et Indien av glemte virkeligheter!
Et vell av riker, øer ingen nevner,
fordi de ikke kjenner deres navn.
Det er mot dem du vender skibets stavn.
Det er mot dem din drømmeskute stevner ...
Og hvis det hender at du engang stanser
ved det du ser - og lammet, slått av lynet
kan føle tingen treffe deg i synet
og gå deg som et sjokk i alle sanser,
- da vet ditt blikk hva ingen andre vet,
da har du sett i tingens hemmelighet.
Da er din vandring blitt oppdagerferden.
Da er du den som gjenoppdager verden!
Reis ut og følg de store fedres skygge,
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Din rute sprang, en duft av osean
slo inn i dine stuers lumre hygge!
Reis ut og spreng ditt fengsels golde murer,
du levende, som visste hva det gjaldt.
Det land du søker, ligger overalt
i alle jordens flimrende konturer!
- André Bjerke
måndag 26. juli 2010
Bröderna Lejonhjärta
Ibland måste man göra sådant som man inte vågar, annars är man ingen människa utan bara en liten lort.
torsdag 22. juli 2010
There is a pleasure in the pathless woods
There is a pleasure in the pathless woods,
There is a rapture on the lonely shore,
There is society, where none intrudes,
By the deep sea, and music in its roar:
I love not man the less, but Nature more,
From these our interviews, in which I steal
From all I may be, or have been before,
To mingle with the Universe, and feel
What I can ne'er express, yet cannot all conceal.
- Lord George Gordon Byron, 1814
There is a rapture on the lonely shore,
There is society, where none intrudes,
By the deep sea, and music in its roar:
I love not man the less, but Nature more,
From these our interviews, in which I steal
From all I may be, or have been before,
To mingle with the Universe, and feel
What I can ne'er express, yet cannot all conceal.
- Lord George Gordon Byron, 1814
måndag 19. juli 2010
Notes from a Big Country
Eg held på å lese mi første bok av amerikanske Bill Bryson - Notes from a Big Country. Etter å ha budd i England i nærmare tjue år, flytta han og familien til New Hampshire, USA. Denne boka er ei samling av spalter han skreiv i eit britisk magasin tett etter han reiste heim, på midten av 90-talet.
Resultatet er eit ganske artig perspektiv på USA.
Alle amerikanarar har store kjellarar, viss du lurte. Og særs få blir brukt i særleg stor grad.
I matbutikken er det ofte minst to hundre forskjellege frukostblandingar. Flesteparten latar som dei er næringsrik kost, men er eigentleg berre sjokoladekjeks som du et med mjølk til.
Fjernsynsprogrammet består i hovudsak av reklamer, gjentaking av gamle episoder av gamle seriar, og endå litt meir reklame.
Ingen låser dørene sine når dei reiser heimafrå. Dette må for all del ikkje tolkast som eit kjenneteikn på heile USA. For dette store landet er som kjent delt inn i monge små "land" som er veldig forskjellege, med mange forskjellege ubrukelege, meiningslause lover. Dette er New Hampshire.
Eitt av kapitla heiter Why No One Walks, og det byrjar slik: I'll tell you this, but you have to promise that it will get no further. Not long after we moved here we had the people next door over for dinner and - I swear this is true - they drove. Skal du noko, så køyrer du. Så enkelt er det.
Noko eg gjerne vil oppleve ein gong er hausten i New England. Forfattaren skildrar ein haustdag når han køyrde til Vermont og gjekk opp Killington Peak, i hjartet av Dei Grøne Fjella. Både bilete frå dette området og måten han skriv om det på gjer at ein nesten får lyst til at hausten skal kome no med ein gong. At lauva skal bli raude, gule og oransje, at lufta skal bli skarp og kald, og at ein igjen må ha på seg skjerf og vottar når ein går utanfor dør. Då er denne delen av verda i sitt ess, og utforskartrangen inni meg har svært lyst til å sjå det.
USA hadde nok forandra seg ein del frå det Bill Bryson hugsar då han voks opp der. Slik er det. Eg har det gøy når eg les boka hans, men eg kjenner at det er godt det er i små stykker om gongen. Ei heil bok hadde kanskje blitt litt i meste laget.
Resultatet er eit ganske artig perspektiv på USA.
Alle amerikanarar har store kjellarar, viss du lurte. Og særs få blir brukt i særleg stor grad.
I matbutikken er det ofte minst to hundre forskjellege frukostblandingar. Flesteparten latar som dei er næringsrik kost, men er eigentleg berre sjokoladekjeks som du et med mjølk til.
Fjernsynsprogrammet består i hovudsak av reklamer, gjentaking av gamle episoder av gamle seriar, og endå litt meir reklame.
Ingen låser dørene sine når dei reiser heimafrå. Dette må for all del ikkje tolkast som eit kjenneteikn på heile USA. For dette store landet er som kjent delt inn i monge små "land" som er veldig forskjellege, med mange forskjellege ubrukelege, meiningslause lover. Dette er New Hampshire.
Eitt av kapitla heiter Why No One Walks, og det byrjar slik: I'll tell you this, but you have to promise that it will get no further. Not long after we moved here we had the people next door over for dinner and - I swear this is true - they drove. Skal du noko, så køyrer du. Så enkelt er det.
Noko eg gjerne vil oppleve ein gong er hausten i New England. Forfattaren skildrar ein haustdag når han køyrde til Vermont og gjekk opp Killington Peak, i hjartet av Dei Grøne Fjella. Både bilete frå dette området og måten han skriv om det på gjer at ein nesten får lyst til at hausten skal kome no med ein gong. At lauva skal bli raude, gule og oransje, at lufta skal bli skarp og kald, og at ein igjen må ha på seg skjerf og vottar når ein går utanfor dør. Då er denne delen av verda i sitt ess, og utforskartrangen inni meg har svært lyst til å sjå det.
USA hadde nok forandra seg ein del frå det Bill Bryson hugsar då han voks opp der. Slik er det. Eg har det gøy når eg les boka hans, men eg kjenner at det er godt det er i små stykker om gongen. Ei heil bok hadde kanskje blitt litt i meste laget.
onsdag 7. juli 2010
Sumarnatt
Fjell. Fjord. Lette skyer i solnedgangen. Lyse netter. Mildt vêr. Frisk luft. Store elvar.
Vi er heldige som får bu på ein slik herleg stad.
Vi er heldige som får bu på ein slik herleg stad.
laurdag 19. juni 2010
Merkeleg annleis
Synonym til ordet 'rar' kan vere merkeleg, snodig, annleis. På engelsk kan det bli odd, funny eller strange. Ord som er kjende for dei fleste og som er i bruk ganske ofte.
Men kva tyder dei? Kva vil det seie å vere rar, eller å gjere noko rart?
Til dømes ein hollandsk turist som var innom Geiranger for nokre dagar sidan.
Det var ein heilt vanleg sommardag. To cruiseskip låg på fjorden. Dei reiste på busstur til Dalsnibba og hadde no kome nedatt. Dei kjøper troll og koppar med elgar og isbjørnar på. Men så... Plutseleg står det ein mann framfor disken, heilt åleine. Han har ein bamse i handa. Han ser på oss og smiler. Han er kanskje 60 år. Så trykker han på bamsen sin mage, og byrjar plutseleg å danse (eller rettare sagt hoppe opp og ned) til musikken som startar. Han smiler endå meir.
Dette kan vi vel vere einige om er ganske rart. Iallfall når vi fann ut seinare at han hadde gjentatt dette nummeret i alle souvenirbutikkane i bygda utover dagen.
Ein snodig, merkeleg mann. Men også stilig og artig.
Alle er vel annleis enn alle andre. Og kvifor ikkje gjere denne eigenskapen, denne rarleiken om du vil, til noko positivt? Dersom som ein ser på det snodige, altså det som er annleis enn det ein er vand med, som noko truande eller skummelt, er det på tide med nye perspektiv. Reis. Opplev. Det er so mongt, seier folk ofte. Og det er nettopp derfor ein må prøve å oppleve så mykje av dette som ein overhovudet kan.
Å greie å setje seg i andre menneske sine skor er noko av det viktigaste ein kan lære seg.
Så tenk no, i ein augneblink, at du er ein middelaldrande, hollandsk turist some er på cruiseferie i Noreg. Du kan finne på resten sjølv. Litt fantasi må ein kunne forlange.
Og neste gong nokon spør om kva tid trolljaktsesongen byrjar, så tenk deg litt om før du svarar. La fantasien gjere sitt verke og prøv å svar (om mogleg) endå snodigare enn spørsmålet du blei spurt om.
Slik kan rarleiken spre seg, til gode og glede for alle og einkvar.
Men kva tyder dei? Kva vil det seie å vere rar, eller å gjere noko rart?
Til dømes ein hollandsk turist som var innom Geiranger for nokre dagar sidan.
Det var ein heilt vanleg sommardag. To cruiseskip låg på fjorden. Dei reiste på busstur til Dalsnibba og hadde no kome nedatt. Dei kjøper troll og koppar med elgar og isbjørnar på. Men så... Plutseleg står det ein mann framfor disken, heilt åleine. Han har ein bamse i handa. Han ser på oss og smiler. Han er kanskje 60 år. Så trykker han på bamsen sin mage, og byrjar plutseleg å danse (eller rettare sagt hoppe opp og ned) til musikken som startar. Han smiler endå meir.
Dette kan vi vel vere einige om er ganske rart. Iallfall når vi fann ut seinare at han hadde gjentatt dette nummeret i alle souvenirbutikkane i bygda utover dagen.
Ein snodig, merkeleg mann. Men også stilig og artig.
Alle er vel annleis enn alle andre. Og kvifor ikkje gjere denne eigenskapen, denne rarleiken om du vil, til noko positivt? Dersom som ein ser på det snodige, altså det som er annleis enn det ein er vand med, som noko truande eller skummelt, er det på tide med nye perspektiv. Reis. Opplev. Det er so mongt, seier folk ofte. Og det er nettopp derfor ein må prøve å oppleve så mykje av dette som ein overhovudet kan.
Å greie å setje seg i andre menneske sine skor er noko av det viktigaste ein kan lære seg.
Så tenk no, i ein augneblink, at du er ein middelaldrande, hollandsk turist some er på cruiseferie i Noreg. Du kan finne på resten sjølv. Litt fantasi må ein kunne forlange.
Og neste gong nokon spør om kva tid trolljaktsesongen byrjar, så tenk deg litt om før du svarar. La fantasien gjere sitt verke og prøv å svar (om mogleg) endå snodigare enn spørsmålet du blei spurt om.
Slik kan rarleiken spre seg, til gode og glede for alle og einkvar.
torsdag 3. juni 2010
Jesus! Who died and made you Fox News?!
Pakking er som regel keisamt. Det tek tid, ein må vere inne, og det involverar eit visst nivå av planlegging. Ikkje min favoritt, med andre ord. Men det er noko som 'Wait, wait, don't tell me' lett kan fikse.
Ex-governor Palin departed the national stage in the manner in which she entered - as if she were narrating her own acid trip.
Eg ler og ler.
Ex-governor Palin departed the national stage in the manner in which she entered - as if she were narrating her own acid trip.
Eg ler og ler.
onsdag 26. mai 2010
Russell's teapot
Slik blei Hallo i Uken på P2 innleia på laurdagen i pinsehelga:
Klokka er 15:03. Det er altså 57 minutt til alle norske butikkar på over 100 kvadratmeter må stenge, fordi det er 2043 år og 49 dagar sidan Jesus Kristus kanskje stod opp frå dei døde.
Ja, det gir jo meining.
Ja, vi er ganske rare. Dette fekk meg til å tenkje på filosofen Bertrand Russell si tekanne. Heile teksten kan du finne her, men her er slutten:
Many orthodox people speak as though it were the business of sceptics to disprove received dogmas rather than of dogmatists to prove them. This is, of course, a mistake. If I were to suggest that between the Earth and Mars there is a china teapot revolving about the sun in an elliptical orbit, nobody would be able to disprove my assertion provided I were careful to add that the teapot is too small to be revealed even by our most powerful telescopes. But if I were to go on to say that, since my assertion cannot be disproved, it is intolerable presumption on the part of human reason to doubt it, I should rightly be thought to be talking nonsense. If, however, the existence of such a teapot were affirmed in ancient books, taught as the sacred truth every Sunday, and instilled into the minds of children at school, hesitation to believe in its existence would become a mark of eccentricity and entitle the doubter to the attentions of the psychiatrist in an enlightened age or of the Inquisitor in an earlier time. It is customary to suppose that, if a belief is widespread, there must be something reasonable about it. I do not think this view can be held by anyone who has studied history. Practically all the beliefs of savages are absurd. In early civilizations there may be as much as one percent for which there is something to be said. In our own day.... But at this point I must be careful. We all know that there are absurd beliefs in Soviet Russia. If we are Protestants, we know that there are absurd beliefs among Catholics. If we are Catholics, we know that there are absurd beliefs among Protestants. If we are Conservatives, we are amazed by the superstitions to be found in the Labour Party. If we are Socialists, we are aghast at the credulity of Conservatives. I do not know, dear reader, what your beliefs may be, but whatever they may be, you must concede that nine-tenths of the beliefs of nine-tenths of mankind are totally irrational. The beliefs in question are, of course, those which you do not hold. I cannot, therefore, think it presumptuous to doubt something which has long been held to be true, especially when this opinion has only prevailed in certain geographical regions, as is the case with all theological opinions.
My conclusion is that there is no reason to believe any of the dogmas of traditional theology and, further, that there is no reason to wish that they were true. Man, in so far as he is not subject to natural forces, is free to work out his own destiny. The responsibility is his, and so is the opportunity.
Klokka er 15:03. Det er altså 57 minutt til alle norske butikkar på over 100 kvadratmeter må stenge, fordi det er 2043 år og 49 dagar sidan Jesus Kristus kanskje stod opp frå dei døde.
Ja, det gir jo meining.
Ja, vi er ganske rare. Dette fekk meg til å tenkje på filosofen Bertrand Russell si tekanne. Heile teksten kan du finne her, men her er slutten:
Many orthodox people speak as though it were the business of sceptics to disprove received dogmas rather than of dogmatists to prove them. This is, of course, a mistake. If I were to suggest that between the Earth and Mars there is a china teapot revolving about the sun in an elliptical orbit, nobody would be able to disprove my assertion provided I were careful to add that the teapot is too small to be revealed even by our most powerful telescopes. But if I were to go on to say that, since my assertion cannot be disproved, it is intolerable presumption on the part of human reason to doubt it, I should rightly be thought to be talking nonsense. If, however, the existence of such a teapot were affirmed in ancient books, taught as the sacred truth every Sunday, and instilled into the minds of children at school, hesitation to believe in its existence would become a mark of eccentricity and entitle the doubter to the attentions of the psychiatrist in an enlightened age or of the Inquisitor in an earlier time. It is customary to suppose that, if a belief is widespread, there must be something reasonable about it. I do not think this view can be held by anyone who has studied history. Practically all the beliefs of savages are absurd. In early civilizations there may be as much as one percent for which there is something to be said. In our own day.... But at this point I must be careful. We all know that there are absurd beliefs in Soviet Russia. If we are Protestants, we know that there are absurd beliefs among Catholics. If we are Catholics, we know that there are absurd beliefs among Protestants. If we are Conservatives, we are amazed by the superstitions to be found in the Labour Party. If we are Socialists, we are aghast at the credulity of Conservatives. I do not know, dear reader, what your beliefs may be, but whatever they may be, you must concede that nine-tenths of the beliefs of nine-tenths of mankind are totally irrational. The beliefs in question are, of course, those which you do not hold. I cannot, therefore, think it presumptuous to doubt something which has long been held to be true, especially when this opinion has only prevailed in certain geographical regions, as is the case with all theological opinions.
My conclusion is that there is no reason to believe any of the dogmas of traditional theology and, further, that there is no reason to wish that they were true. Man, in so far as he is not subject to natural forces, is free to work out his own destiny. The responsibility is his, and so is the opportunity.
tysdag 25. mai 2010
fredag 21. mai 2010
I Radioresepsjonen sitt minne
Den 17. mai hadde Radioresepsjonen si siste sending på P3.
Steinar "Basse" Sagen (programleiar), Tore Sagen (teknikar/spydig kommentator) og den noko eldre Bjarte Tjøstheim (artig sidekick) har levert lettbeint underhaldning i to timar kvar føremiddag, mandag til torsdag, i fire år no. Til dokke som ikkje har høyrt på (eller om) dei - velkomen etter. No er det for seint. Det var lettbeintleik på høgt nivå.
Dei skal lage fjernsynsprogram til hausten. Det blir mildt sagt veldig rart.
Ikkje meir Trude som tek abortar i hytt og ver, eller Spencer, Bjarte sin sjølvdestruktive son (?) frå Stavanger, som alltid har nokre lystige historier på lager.
Slik er det. Ting tek slutt. Vemodig er det, men det går bra, trass alt. Livet stoppar ikkje fordi vi ikkje får høyre tre karar brøle SUUUUUUUUUUUUPERTIRSDAG mot oss kvar veke på ei stund. For, ja, dei kjem tilbake. Ein gong.
For mimringa si skuld - her er det første eg tenkjer på når eg tenkjer på Radioresepsjonen:
Stavmiksar
Softgun
Bassolini
Sjåfør! Står utafor! Hvor er du??
The Mouse and the Donkey
Øl-testen
Bjørn Eidsvåg
Holmlia folkehøgskule
Hva har du gjort de siste 24 timer?
Takk skal dokke ha alle tre, for utallege smil og latterkuler, og (sjølv om det eigentleg ikkje er lov å seie) særs god stemning!
Steinar "Basse" Sagen (programleiar), Tore Sagen (teknikar/spydig kommentator) og den noko eldre Bjarte Tjøstheim (artig sidekick) har levert lettbeint underhaldning i to timar kvar føremiddag, mandag til torsdag, i fire år no. Til dokke som ikkje har høyrt på (eller om) dei - velkomen etter. No er det for seint. Det var lettbeintleik på høgt nivå.
Dei skal lage fjernsynsprogram til hausten. Det blir mildt sagt veldig rart.
Ikkje meir Trude som tek abortar i hytt og ver, eller Spencer, Bjarte sin sjølvdestruktive son (?) frå Stavanger, som alltid har nokre lystige historier på lager.
Slik er det. Ting tek slutt. Vemodig er det, men det går bra, trass alt. Livet stoppar ikkje fordi vi ikkje får høyre tre karar brøle SUUUUUUUUUUUUPERTIRSDAG mot oss kvar veke på ei stund. For, ja, dei kjem tilbake. Ein gong.
For mimringa si skuld - her er det første eg tenkjer på når eg tenkjer på Radioresepsjonen:
Stavmiksar
Softgun
Bassolini
Sjåfør! Står utafor! Hvor er du??
The Mouse and the Donkey
Øl-testen
Bjørn Eidsvåg
Holmlia folkehøgskule
Hva har du gjort de siste 24 timer?
Takk skal dokke ha alle tre, for utallege smil og latterkuler, og (sjølv om det eigentleg ikkje er lov å seie) særs god stemning!
torsdag 13. mai 2010
Harrison Rocks
Eg har fått oppleve meir av den engelske landsbygda. Og det gir meirsmak. Heldigvis må ein ikkje longt ut av London for å kome dit heller.
Heile ettermiddagen har vi klatra ved Harrison Rocks i Sussex. Eit kjempefint og stilig landskap. Monge nye utfordringar og gøy problem. Og vi avrunda det heile med grilling i kveldssola på toppen av ein stein.
Heile ettermiddagen har vi klatra ved Harrison Rocks i Sussex. Eit kjempefint og stilig landskap. Monge nye utfordringar og gøy problem. Og vi avrunda det heile med grilling i kveldssola på toppen av ein stein.
tysdag 11. mai 2010
The Name of the Rose
There, now you know: this was the thought that struck me in the course of my inquisitions. And this is why I gave up that activity. I lacked the courage to investigate the weaknesses of the wicked, because I discovered they are the same as the weaknesses of the saintly.
Frå The Name of the Rose, av Umberto Eco.
Frå The Name of the Rose, av Umberto Eco.
måndag 10. mai 2010
Monty Python
Constitutional Peasant
Dennis: Listen. Strange women lying in ponds distributing swords is no basis for a system of government. Supreme executive power derives from a mandate from the masses, not from some farcical aquatic ceremony.
King Arthur: Be quiet!
Dennis: Well, but you can't expect to wield supreme executive power just 'cause some watery tart threw a sword at you!
King Arthur: Shut up!
Dennis: I mean, if I went 'round saying I was an emperor just because some moistened bint had lobbed a scimitar at me, they'd put me away!
Frå Life of Brian (1979)
Brian: I'm not the Messiah! Will you please listen? I am not the Messiah, do you understand? Honestly!
Girl: Only the true Messiah denies His divinity.
Brian: What? Well, what sort of chance does that give me? All right! I am the Messiah!
Followers: He is! He is the Messiah!
...
Brian: Now, fuck off!
Dennis: Listen. Strange women lying in ponds distributing swords is no basis for a system of government. Supreme executive power derives from a mandate from the masses, not from some farcical aquatic ceremony.
King Arthur: Be quiet!
Dennis: Well, but you can't expect to wield supreme executive power just 'cause some watery tart threw a sword at you!
King Arthur: Shut up!
Dennis: I mean, if I went 'round saying I was an emperor just because some moistened bint had lobbed a scimitar at me, they'd put me away!
Frå Life of Brian (1979)
Brian: I'm not the Messiah! Will you please listen? I am not the Messiah, do you understand? Honestly!
Girl: Only the true Messiah denies His divinity.
Brian: What? Well, what sort of chance does that give me? All right! I am the Messiah!
Followers: He is! He is the Messiah!
...
Brian: Now, fuck off!
fredag 7. mai 2010
Leigekontrakt og gudsgjerningar
Dette var eitt av punkta i kontrakta vår for hus til neste år:
Neither You nor US will be responsible to each other for any delay/failure to perform any of our respective obligations under this Tenancy due to a Force Majeure Event, A Force Majeure Event means acts/events/omissions/accidents beyond the reasonable control of either You or Us, including (but not limited to) Acts of God, fire, flood, earthquake, windstorm or other natural disaster, war, terrorist attack, civil war, riots, nuclear/chemical/biological contamination, mandatory compliance with any law, or strikes/industrial action.
So då veit eg det.
Neither You nor US will be responsible to each other for any delay/failure to perform any of our respective obligations under this Tenancy due to a Force Majeure Event, A Force Majeure Event means acts/events/omissions/accidents beyond the reasonable control of either You or Us, including (but not limited to) Acts of God, fire, flood, earthquake, windstorm or other natural disaster, war, terrorist attack, civil war, riots, nuclear/chemical/biological contamination, mandatory compliance with any law, or strikes/industrial action.
So då veit eg det.
torsdag 6. mai 2010
Hurra!
Sjølv om det sikkert er totalt uinteressant for dei fleste å vite dette, så får det berre våge seg. Uansett, dette er min blogg. Eg skriv vel for pokker det eg vil.
Eg er glad, for i dag skal eg klatre! Hurra!
Eg er glad, for i dag skal eg klatre! Hurra!
tysdag 4. mai 2010
Vår!
Det verkar som våren har det vanskeleg med å bryte igjennom kulde og snø i år, iallfall heime i Noreg. Men lysare blir det, dag for dag, og snart kjem nok varmen sigande. Eg kjenner på meg at Geiranger-sesongen nærmar seg. Og det gler eg meg ganske mykje til!
På jorden et sted
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang
- André Bjerke
På jorden et sted
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang
- André Bjerke
fredag 30. april 2010
Ikke slå
Når eg var lita (ca rundt femårsalderen) hadde eg eit fast nummer eg framførte for alle som var villige til å høyre på. Det vil seie: Dei hadde vel ikkje noko særleg val. Eg nytta spesielt anledninga når det var store familieselskap, som til dømes konfirmasjonar og denslags.
Oppvarminga bestod som regel av opplesing frå boka Majas Alfabet. Der er eitt vers for kvar bokstav i alfabetet. Det første var til dømes slik (om eg hugsar rett):
Det står en ask i hagen vår,
og den er sikkert hundre år.
Det er et snilt og vennlig tre
som gjerne lar seg leke med.
Og aldri blir den sur og lei,
om det kan bli litt husk-om-hei.
Deretter tok eg fram min lille raude radio med mikrofon. At den eigentleg ikkje virka var ikkje så nøye. Så sette eg på musikkvideoen til Gustav Lorentzen sin song, "Ikke slå". Dette var høgdepunktet i førestillinga. Om det er ein song som minnar meg om barndommen, så er det denne.
Sjølv om det var ei utfordring å utføre ballettrinna til jenta på skjermen medan eg heldt mikrofonen, så gjekk det som regel bra. Eg var godt fornøgd med eigen innsats.
Songen er ei perle, og den går slik:
Det er friminutt og plutselig er skolegården full.
Noen prater, noen løper, noen lager tøys og tull.
Noen store går og spiser. Noen andre står og fniser.
Noen leter inni nesa etter gull.
Borti kroken står en flokk med nesten bare gutter i,
men i midten er en jente, hun er åtte eller ni.
Hun er sølete på jakken,
står og kikker ned i bakken
Og de nærmeste kan høre henne si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Når det ringer ut for siste gang og alle mann har fri,
vet hun at de står og venter på et sted hun må forbi.
Hun kan se dem ved butikken, der de bøller i trafikken.
Det er ingen som kan høre henne si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Jenta ynker seg i søvne, det er sent på natterstid
Hun har bamsen med i senga, han er kledd som politi
Mamma setter seg ved henne, stryker datteren på kinnet,
men hun gråter når hun hører barnet si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Kvil i fred, Gustav Lorentzen. Takk for alt det gode du gjorde, og for at du berika barndomen min med song og glede.
Oppvarminga bestod som regel av opplesing frå boka Majas Alfabet. Der er eitt vers for kvar bokstav i alfabetet. Det første var til dømes slik (om eg hugsar rett):
Det står en ask i hagen vår,
og den er sikkert hundre år.
Det er et snilt og vennlig tre
som gjerne lar seg leke med.
Og aldri blir den sur og lei,
om det kan bli litt husk-om-hei.
Deretter tok eg fram min lille raude radio med mikrofon. At den eigentleg ikkje virka var ikkje så nøye. Så sette eg på musikkvideoen til Gustav Lorentzen sin song, "Ikke slå". Dette var høgdepunktet i førestillinga. Om det er ein song som minnar meg om barndommen, så er det denne.
Sjølv om det var ei utfordring å utføre ballettrinna til jenta på skjermen medan eg heldt mikrofonen, så gjekk det som regel bra. Eg var godt fornøgd med eigen innsats.
Songen er ei perle, og den går slik:
Det er friminutt og plutselig er skolegården full.
Noen prater, noen løper, noen lager tøys og tull.
Noen store går og spiser. Noen andre står og fniser.
Noen leter inni nesa etter gull.
Borti kroken står en flokk med nesten bare gutter i,
men i midten er en jente, hun er åtte eller ni.
Hun er sølete på jakken,
står og kikker ned i bakken
Og de nærmeste kan høre henne si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Når det ringer ut for siste gang og alle mann har fri,
vet hun at de står og venter på et sted hun må forbi.
Hun kan se dem ved butikken, der de bøller i trafikken.
Det er ingen som kan høre henne si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Jenta ynker seg i søvne, det er sent på natterstid
Hun har bamsen med i senga, han er kledd som politi
Mamma setter seg ved henne, stryker datteren på kinnet,
men hun gråter når hun hører barnet si:
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Ikke slå, ikke slå, ikke slå, ikke slå.
Kvil i fred, Gustav Lorentzen. Takk for alt det gode du gjorde, og for at du berika barndomen min med song og glede.
onsdag 28. april 2010
Hun er fri
Hun er en båt uten anker
Hun har hue fullt av tanker
og et hjerte som banker
for ting som hun tror på
Hun har ikke sko på
Hva er det du glor på
din straite dust
Hun ække inntressert i penger
eller gull og grønne enger
eller tull i myke senger
med en pappagutt som deg
Så du kommer ingen vei
med å leke helt for henne
for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit
Han kan snakke hele natta
om ting hun blir betatt av
Så elsker de på matta
som ville dyr
Helt til dagen gryr
Det er et herlig eventyr
for vakre unge mennsker
Tyske, danske, norske, svensker
fra gode trygge hjem
med lomma full av spenn
På jakt etter en venn
de kanskje aldri ser igjen
Ja, det er romantikk
som grenser opp til poesi
Det er slike ting
som vil få minnene på gli
når sommeren er forbi
- Raga Rockers
Ja! So bra kan det altså seiast.
Hun har hue fullt av tanker
og et hjerte som banker
for ting som hun tror på
Hun har ikke sko på
Hva er det du glor på
din straite dust
Hun ække inntressert i penger
eller gull og grønne enger
eller tull i myke senger
med en pappagutt som deg
Så du kommer ingen vei
med å leke helt for henne
for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit
Han kan snakke hele natta
om ting hun blir betatt av
Så elsker de på matta
som ville dyr
Helt til dagen gryr
Det er et herlig eventyr
for vakre unge mennsker
Tyske, danske, norske, svensker
fra gode trygge hjem
med lomma full av spenn
På jakt etter en venn
de kanskje aldri ser igjen
Ja, det er romantikk
som grenser opp til poesi
Det er slike ting
som vil få minnene på gli
når sommeren er forbi
- Raga Rockers
Ja! So bra kan det altså seiast.
tysdag 27. april 2010
Etter krakket
Eg har lyst å skrive noko. Mitt første innlegg frå ei "ny" maskin. Den gamle bestemte seg for å kræsje sist veke, skjønar du. Og, lur som eg er, hadde eg bileta mine kun der. Alle elleve tusen av dei. Sukk.
Men sjølv om det er grusomt irriterande er det ikkje vits å vere sur so altfor lenge. Éin dag er eigentleg nok. Éin dag var eg pottesur, men så gjekk det over. Heldigvis! Noko so vekkasta.
Istadenfor gjeld det å fokusere på det som må gjerast, nemleg skrive oppgåver. Eg har vel strengt tatt berre éi att. Spørsmålet er som følgjer: Kva land i Europa er det mest demokratiske? Dei likar store spørsmål i dette faget. Politikk har det med å vere sånn. Eg undrar på om det ikkje blir Sverige. Ja, faktisk. Eg likar Sverige. Ikkje at eg nokon gong har vore der, men eg ser berre føre meg at det er ein bra stad. Fint språk har dei også. Eller kanskje eg skal vere patriot og velje Noreg? Eg veit ikkje. Tyskland er kanskje heller ikkje så dumt.
Det er iallfall greit å kunne utelukke nokon frå starten av. Som det landet eg studerar i, til dømes. Det er ikkje mykje proporsjonalitet eller rettferd i dette valsystemet her borte. Men det blir spanande uansett neste veke, for då er det val! Det viktigaste sidan 1922, ifølgje min forelesar. Eg held ein knapp på The Liberal Democrats, men Thatcher sine etterfølgjarar er skremmande populære.
No skal eg lese om det svenske valsystemet. Som mi kjære mor seier: Ja, det er bra nokon gidd å gjere det òg. Tørt kan det absolutt vere, men på ein annan måte er det ganske gøy. Forstå det den som kan. Og er det nokon som har innspel om andre demokrati i Europa så er det berre å seie ifrå.
Med Tullycraft (blant andre) på øyrene skal nok dette gå som ein draum. Eg har trua.
Men sjølv om det er grusomt irriterande er det ikkje vits å vere sur so altfor lenge. Éin dag er eigentleg nok. Éin dag var eg pottesur, men så gjekk det over. Heldigvis! Noko so vekkasta.
Istadenfor gjeld det å fokusere på det som må gjerast, nemleg skrive oppgåver. Eg har vel strengt tatt berre éi att. Spørsmålet er som følgjer: Kva land i Europa er det mest demokratiske? Dei likar store spørsmål i dette faget. Politikk har det med å vere sånn. Eg undrar på om det ikkje blir Sverige. Ja, faktisk. Eg likar Sverige. Ikkje at eg nokon gong har vore der, men eg ser berre føre meg at det er ein bra stad. Fint språk har dei også. Eller kanskje eg skal vere patriot og velje Noreg? Eg veit ikkje. Tyskland er kanskje heller ikkje så dumt.
Det er iallfall greit å kunne utelukke nokon frå starten av. Som det landet eg studerar i, til dømes. Det er ikkje mykje proporsjonalitet eller rettferd i dette valsystemet her borte. Men det blir spanande uansett neste veke, for då er det val! Det viktigaste sidan 1922, ifølgje min forelesar. Eg held ein knapp på The Liberal Democrats, men Thatcher sine etterfølgjarar er skremmande populære.
No skal eg lese om det svenske valsystemet. Som mi kjære mor seier: Ja, det er bra nokon gidd å gjere det òg. Tørt kan det absolutt vere, men på ein annan måte er det ganske gøy. Forstå det den som kan. Og er det nokon som har innspel om andre demokrati i Europa så er det berre å seie ifrå.
Med Tullycraft (blant andre) på øyrene skal nok dette gå som ein draum. Eg har trua.
måndag 19. april 2010
"Travel is fatal to prejudice"
I morgon har eg lyst til å vakne opp ein plass der alt er ukjent. Der eg ikkje veit korleis landskapet er, korleis menneska er, eller kva språk dei pratar. Der eg må utforske og lære alt heilt frå byrjinga.
Sidan eg ikkje kan gjere dette akkurat no, på grunn av ymse vulkanar og essay, så sitt eg og tenkjer på nokre av dei plassane eg har vore.
Tatt frå bussen frå Baños til Guayaquil, Ecuador (2007)
Marknad i Otavalo, Ecuador (2006)
Solnedgang i Grand Canyon, Arizona, USA (2007)
Idylliske Tortuga Bay, Las islas Galápagos, Ecuador (2007)
Klatring i Portland, England (2009)
Zion National Park, Utah, USA (2007)
Utsikt frå El Teleférico, Quito, Ecuador (2007)
På veg tilbake til San Sebastián, La Gomera, Las Islas Canarias, Spania (2010)
Sidan eg ikkje kan gjere dette akkurat no, på grunn av ymse vulkanar og essay, så sitt eg og tenkjer på nokre av dei plassane eg har vore.
Tatt frå bussen frå Baños til Guayaquil, Ecuador (2007)
Marknad i Otavalo, Ecuador (2006)
Solnedgang i Grand Canyon, Arizona, USA (2007)
Idylliske Tortuga Bay, Las islas Galápagos, Ecuador (2007)
Klatring i Portland, England (2009)
Zion National Park, Utah, USA (2007)
Utsikt frå El Teleférico, Quito, Ecuador (2007)
På veg tilbake til San Sebastián, La Gomera, Las Islas Canarias, Spania (2010)
fredag 16. april 2010
Eyjafjallajökull
At eit vulkanutbrot på Island kan sette mykje av verdas flytrafikk ut av spel er fascinerande. Kanskje har jorda endeleg fått nok. Det hadde isofall ikkje vore rart.
The true mystery of the world is the visible, not the invisible.
- Oscar Wilde
The true mystery of the world is the visible, not the invisible.
- Oscar Wilde
onsdag 7. april 2010
Ord frå Gardermoen
Are you where you are?
Are you not where you are?
Go to where you are,
and I'll wait for you - there.
- Ukjend
Are you not where you are?
Go to where you are,
and I'll wait for you - there.
- Ukjend
onsdag 31. mars 2010
Den store vårdagen
Kven er det som kviskrar i natta sitt øyra,
så stille og fint at ingen kan høyra?
Kva er det vi blir når vi blir store?
Kvar blir det av alt det rare vi gjorde?
Kva er det ein hugsar når ein vil gløyma?
Kva er det ein finn når ein vil gøyma?
Kven er det som lever på snø og på minne,
og alltid er ute når andre er inne?
Kva gjer ein når kjærleiken finn seg ein nase,
og tankane vittar seg saman i vase?
Kva er det for noko som kitlar og klør?
Kven er det som plutseleg dreg på dør?
Kva skal ein med mot viss ein aldri er redd?
Kva skal ein fortelja viss ingenting har skjedd?
Kva er det som brest i vinterens mage,
så det atter blir liv i skog og i hage?
Korleis kan våren på same tid
gjere ein så trist og ein annan så blid?
Kva er det med trøysta som trøystar så godt
både den som har gitt trøyst og den som har fått?
Kva er det med høner som ligg på steinar?
Kva er det dei ligg der og ligg der og meinar?
Kva er det ho drøymer om når ho drøymer?
Kva er det for løyndomar draumene gøymer?
Kven er liten og kven er stor,
når vi ligg inni natta utan eit ord?
Hugsar nettene alt vi seier,
og så står dei berre og teier og teier?
Kva er det vi finn når snøen renn vekk,
og kven kan vel leve utan ein bekk?
Kva er eit minne og kva er det det seier,
seier det alltid det som det pleier?
Kva er det som brått er så vanleg som før,
og finst det svar nok til alle som spør?
Frå "Dustefjerten og Den Store Vårdagen", av Rune Belsvik
så stille og fint at ingen kan høyra?
Kva er det vi blir når vi blir store?
Kvar blir det av alt det rare vi gjorde?
Kva er det ein hugsar når ein vil gløyma?
Kva er det ein finn når ein vil gøyma?
Kven er det som lever på snø og på minne,
og alltid er ute når andre er inne?
Kva gjer ein når kjærleiken finn seg ein nase,
og tankane vittar seg saman i vase?
Kva er det for noko som kitlar og klør?
Kven er det som plutseleg dreg på dør?
Kva skal ein med mot viss ein aldri er redd?
Kva skal ein fortelja viss ingenting har skjedd?
Kva er det som brest i vinterens mage,
så det atter blir liv i skog og i hage?
Korleis kan våren på same tid
gjere ein så trist og ein annan så blid?
Kva er det med trøysta som trøystar så godt
både den som har gitt trøyst og den som har fått?
Kva er det med høner som ligg på steinar?
Kva er det dei ligg der og ligg der og meinar?
Kva er det ho drøymer om når ho drøymer?
Kva er det for løyndomar draumene gøymer?
Kven er liten og kven er stor,
når vi ligg inni natta utan eit ord?
Hugsar nettene alt vi seier,
og så står dei berre og teier og teier?
Kva er det vi finn når snøen renn vekk,
og kven kan vel leve utan ein bekk?
Kva er eit minne og kva er det det seier,
seier det alltid det som det pleier?
Kva er det som brått er så vanleg som før,
og finst det svar nok til alle som spør?
Frå "Dustefjerten og Den Store Vårdagen", av Rune Belsvik
onsdag 24. mars 2010
Dette er litt skummelt
Målet er der
fint og klart,
men strekk han til?
Han gir opp snart.
Strekk ut handa,
få godt tak!
Ta ein sjanse!
Han er for svak.
Men nett då kjem sola fram,
og snart står han som
ny - ein stad
dei andre berre drøymer om.
Eg legg ofte ut dikt andre har skrive, fordi eg likar dei så godt. Men dette har eg skrive sjølv. På toget mellom Waterloo og Berrylands i London, etter å ha vore å klatra. Og det er litt skummelt å vise fram. Ikkje fordi eg trur det er spesielt bra, eller fordi eg trur det er så frykteleg monge som kjem til å lese det, men berre fordi det er noko eg har skrive. Det er eit produkt av min fantasi.
Klatring er noko alle, ein eller annan gong i livet bør prøve. Fordi:
Det er gøy.
Det er utfordrande.
Det kan vere skummelt.
Det gir ei god kjensle av meistring.
Det er leik.
Det er bra trening, på mange måtar.
Det er spanande.
Det er, med andre ord, ein herleg ting å bruke tida si på. Og so inspirerar det andre delar av livet. Det gjer rett og slett livet gladare.
fint og klart,
men strekk han til?
Han gir opp snart.
Strekk ut handa,
få godt tak!
Ta ein sjanse!
Han er for svak.
Men nett då kjem sola fram,
og snart står han som
ny - ein stad
dei andre berre drøymer om.
Eg legg ofte ut dikt andre har skrive, fordi eg likar dei så godt. Men dette har eg skrive sjølv. På toget mellom Waterloo og Berrylands i London, etter å ha vore å klatra. Og det er litt skummelt å vise fram. Ikkje fordi eg trur det er spesielt bra, eller fordi eg trur det er så frykteleg monge som kjem til å lese det, men berre fordi det er noko eg har skrive. Det er eit produkt av min fantasi.
Klatring er noko alle, ein eller annan gong i livet bør prøve. Fordi:
Det er gøy.
Det er utfordrande.
Det kan vere skummelt.
Det gir ei god kjensle av meistring.
Det er leik.
Det er bra trening, på mange måtar.
Det er spanande.
Det er, med andre ord, ein herleg ting å bruke tida si på. Og so inspirerar det andre delar av livet. Det gjer rett og slett livet gladare.
søndag 21. mars 2010
Gustav Klimt
Gustav Klimt (1862-1918) var ein stor kunstnar og måleria hans er noko av det finaste eg veit.
Så her er eit lite utvalg av dei, berre fordi.
Så her er eit lite utvalg av dei, berre fordi.
tysdag 16. mars 2010
Bike - Pink Floyd
I've got a bike, you can ride it if you like.
It's got a basket, a bell that rings
And things to make it look good.
I'd give it to you if I could, but I borrowed it.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I've got a cloak it's a bit of a joke.
There's a tear up the front. It's red and black.
I've had it for months.
If you think it could look good, then I guess it should.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I know a mouse, and he hasn't got a house.
I don't know why I call him Gerald.
He's getting rather old, but he's a good mouse.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I've got a clan of gingerbread men.
Here a man, there a man, lots of gingerbread men.
Take a couple if you wish. They're on the dish.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I know a room full of musical tunes.
Some rhyme, some ching, most of them are clockwork.
Let's go into the other room and make them work.
It's got a basket, a bell that rings
And things to make it look good.
I'd give it to you if I could, but I borrowed it.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I've got a cloak it's a bit of a joke.
There's a tear up the front. It's red and black.
I've had it for months.
If you think it could look good, then I guess it should.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I know a mouse, and he hasn't got a house.
I don't know why I call him Gerald.
He's getting rather old, but he's a good mouse.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I've got a clan of gingerbread men.
Here a man, there a man, lots of gingerbread men.
Take a couple if you wish. They're on the dish.
You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.
I know a room full of musical tunes.
Some rhyme, some ching, most of them are clockwork.
Let's go into the other room and make them work.
søndag 7. mars 2010
"I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas."
Eg er oppriktig glad i Erlend Loe.
Eg har lese mykje rart, men bøkene han har skrive er vel noko av det mest rare og herlege ein kan kome over. Dette er orda som dukkar opp i hovudet mitt når eg tenkjer Erlend Loe: Bankebrett, kaste, Lånekassa, Stillehavet, Kurt, venn, jentenes periodiske system, Bongo, mjølk, Volvo, høgremann, telt, Kirsti Brud, Bud, fisk, støvsugar, Martin, crocket. Eit forfattarskap med slike ingrediensar må berre bli bra.
Sjølv om eg har vanskeleg for å velje meg ein favoritt, så var det "Naiv.Super" eg las først. Der er monge gullkorn, som til dømes:
Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror.
og
Jeg gir stort sett faen i rom. Men jeg har problemer med tid.
og
Perspektiv. Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.
og
Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.
og sist, men ikkje minst:
Det er noe som er veldig bra med å kaste. Jeg vet ikke helt hva det er. Flere burde kaste. Vi burde kaste alle sammen. Da ville ting sett annerledes ut. Vi ville vært gladere.
Det er naivt. Og supermorosamt. Ved første augekast verkar det kanskje ikkje slik, men der er alltid ein annan dimensjon ved desse bøkene, der ligg alltid noko under. Det er ikkje berre tøys og tull. Ikkje berre fjas, sjølv om ein kan vedgå at teorien til hovudpersonen i "L" er litt i tynnaste laget og ikkje til å ta heilt seriøst.
Han har skapt ein eigen sjanger.
Og har du ein venn som omtrent aldri har lese ei bok, gi han ei om Kurt. Det er ikkje mogleg å ikkje like Kurt (sjølv om han, til tider, kan stå i fare for å bli grusom), for han har både tre born, ein gul truck, ei kone som heiter Anne-Lise, og bart.
Eg har lese mykje rart, men bøkene han har skrive er vel noko av det mest rare og herlege ein kan kome over. Dette er orda som dukkar opp i hovudet mitt når eg tenkjer Erlend Loe: Bankebrett, kaste, Lånekassa, Stillehavet, Kurt, venn, jentenes periodiske system, Bongo, mjølk, Volvo, høgremann, telt, Kirsti Brud, Bud, fisk, støvsugar, Martin, crocket. Eit forfattarskap med slike ingrediensar må berre bli bra.
Sjølv om eg har vanskeleg for å velje meg ein favoritt, så var det "Naiv.Super" eg las først. Der er monge gullkorn, som til dømes:
Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror.
og
Jeg gir stort sett faen i rom. Men jeg har problemer med tid.
og
Perspektiv. Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.
og
Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.
og sist, men ikkje minst:
Det er noe som er veldig bra med å kaste. Jeg vet ikke helt hva det er. Flere burde kaste. Vi burde kaste alle sammen. Da ville ting sett annerledes ut. Vi ville vært gladere.
Det er naivt. Og supermorosamt. Ved første augekast verkar det kanskje ikkje slik, men der er alltid ein annan dimensjon ved desse bøkene, der ligg alltid noko under. Det er ikkje berre tøys og tull. Ikkje berre fjas, sjølv om ein kan vedgå at teorien til hovudpersonen i "L" er litt i tynnaste laget og ikkje til å ta heilt seriøst.
Han har skapt ein eigen sjanger.
Og har du ein venn som omtrent aldri har lese ei bok, gi han ei om Kurt. Det er ikkje mogleg å ikkje like Kurt (sjølv om han, til tider, kan stå i fare for å bli grusom), for han har både tre born, ein gul truck, ei kone som heiter Anne-Lise, og bart.
fredag 5. mars 2010
Amor fati
Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.
- André Bjerke
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.
- André Bjerke
måndag 1. mars 2010
Fairtrade Fortnight
I desse dagar er det "Fairtrade Fortnight" i England. Altså: to veker med fokus på rettferdig handel. Dette er ei årleg hending.
Det er ikkje vanskeleg å finne produkt som er merka med "fairtrade"-symbolet i England, uansett kva slags butikk ein besøker. Det er sjokolade, kaffi, klesplagg, te, vin, sukker, og mykje anna. Og det er veldig gode produkt, som ofte ikkje er dyrare enn alternativa. For meir info om kva dette dreiar seg om, sjå: http://www.fairtrade.org.uk/thebigswap/
I år handlar det om byting - "the big swap". Alle oppfordrast til å byte ut det dei vanlegvis kjøper med eit "fairtrade"-produkt. Og gjerne halde fram med å gjere det. Det burde vere ei ganske grei oppgåve for dei fleste. Sjølv i Noreg er det mogleg å finne slike produkt i butikkane, om enn i mykje mindre grad enn her.
Det kan sjølvsagt diskuterast om "fairtrade" er heilt rettferdig. Men det er ei god byrjing. Ein må starte ein eller annan plass, og dette er ein god måte å gjere det på. Dei har oppnådd mykje allereie.
Så er det berre opp til oss å høyre etter, lære, og kanskje endre vanane våra ein smule.
Det er ikkje vanskeleg å finne produkt som er merka med "fairtrade"-symbolet i England, uansett kva slags butikk ein besøker. Det er sjokolade, kaffi, klesplagg, te, vin, sukker, og mykje anna. Og det er veldig gode produkt, som ofte ikkje er dyrare enn alternativa. For meir info om kva dette dreiar seg om, sjå: http://www.fairtrade.org.uk/thebigswap/
I år handlar det om byting - "the big swap". Alle oppfordrast til å byte ut det dei vanlegvis kjøper med eit "fairtrade"-produkt. Og gjerne halde fram med å gjere det. Det burde vere ei ganske grei oppgåve for dei fleste. Sjølv i Noreg er det mogleg å finne slike produkt i butikkane, om enn i mykje mindre grad enn her.
Det kan sjølvsagt diskuterast om "fairtrade" er heilt rettferdig. Men det er ei god byrjing. Ein må starte ein eller annan plass, og dette er ein god måte å gjere det på. Dei har oppnådd mykje allereie.
Så er det berre opp til oss å høyre etter, lære, og kanskje endre vanane våra ein smule.
måndag 22. februar 2010
Voltaire
Først litt bakgrunnsinfo:
François-Marie Arouet, mest kjend som Voltaire, var fødd i Paris i 1694. Han var ein fransk forfattar, filosof, historikar, dramatikar, og samfunnskritikar. Han var ein aktiv forkjempar for menneskerettar og ytringsfridom, med ei sterk tru på fornuft, toleranse og fridom for alle. Han døde i 1778.
Han skreiv mange verk. Det eg held på å lese er Toleration and Other Essays. Du finn det her: http://oll.libertyfund.org/index.php?option=com_staticxt&staticfile=show.php%3Ftitle=349&layout=html
Med bakgrunn i henrettinga av ein uskuldig mann, Jean Calas, utforskar Voltaire korleis religion kan forvrenge sanninga og brukast til å dømme utan lov og rett.
I byrjinga står det: We know well what the price has been ever since Christians began to dispute about dogmas. Blood has flowed, on scaffolds and in battles, from the fourth century to our own days. We will restrict ourselves here to the wars and horrors which the Reformation struggle caused, and see what was the source of them in France. Possibly a short and faithful account of those calamities will open the eyes of the uninformed and touch the hearts of the humane.
Ein skal respektere religionane - det er ein viktig del av livet til svært mange. Men kritisk er det lov å vere. Og skeptisk. Og det er nett det eg er. Utan å påstå at religion berre fører til krig og elende, kan ein ikkje nekte for at det ofte er slik. Alt som eksisterar kan misbrukast. Eg er veldig for at alle skal få tru på det dei vil, sjølv om det kan bety å ikkje tru. Religion er vanskeleg å forstå. Slik er det vel òg for dei truande?
Mykje har blitt gjort, og blir i stor grad framleis gjort, i Guds namn. Eg trur nok religion svekkar eit menneske sitt syn heller enn å opplyse det. Ja, eg er vel det ein kan kalle ein heidning. Eg trur religion hindrar meir enn den befrir. Men kanskje det er eit naturleg behov, det å ha noko "godt" å tru på, å sjå opp til?
Som Voltaire sa: If there were no God, it would be necessary to invent him.
Politimester Bastian får sagt det.
François-Marie Arouet, mest kjend som Voltaire, var fødd i Paris i 1694. Han var ein fransk forfattar, filosof, historikar, dramatikar, og samfunnskritikar. Han var ein aktiv forkjempar for menneskerettar og ytringsfridom, med ei sterk tru på fornuft, toleranse og fridom for alle. Han døde i 1778.
Han skreiv mange verk. Det eg held på å lese er Toleration and Other Essays. Du finn det her: http://oll.libertyfund.org/index.php?option=com_staticxt&staticfile=show.php%3Ftitle=349&layout=html
Med bakgrunn i henrettinga av ein uskuldig mann, Jean Calas, utforskar Voltaire korleis religion kan forvrenge sanninga og brukast til å dømme utan lov og rett.
I byrjinga står det: We know well what the price has been ever since Christians began to dispute about dogmas. Blood has flowed, on scaffolds and in battles, from the fourth century to our own days. We will restrict ourselves here to the wars and horrors which the Reformation struggle caused, and see what was the source of them in France. Possibly a short and faithful account of those calamities will open the eyes of the uninformed and touch the hearts of the humane.
Ein skal respektere religionane - det er ein viktig del av livet til svært mange. Men kritisk er det lov å vere. Og skeptisk. Og det er nett det eg er. Utan å påstå at religion berre fører til krig og elende, kan ein ikkje nekte for at det ofte er slik. Alt som eksisterar kan misbrukast. Eg er veldig for at alle skal få tru på det dei vil, sjølv om det kan bety å ikkje tru. Religion er vanskeleg å forstå. Slik er det vel òg for dei truande?
Mykje har blitt gjort, og blir i stor grad framleis gjort, i Guds namn. Eg trur nok religion svekkar eit menneske sitt syn heller enn å opplyse det. Ja, eg er vel det ein kan kalle ein heidning. Eg trur religion hindrar meir enn den befrir. Men kanskje det er eit naturleg behov, det å ha noko "godt" å tru på, å sjå opp til?
Som Voltaire sa: If there were no God, it would be necessary to invent him.
Politimester Bastian får sagt det.
onsdag 10. februar 2010
Nye eventyr
No når eit nytt semester har byrja er det berre å leite fram motivasjonen og lese iveg. Utfordringar som står for tur er blant anna å argumentere for kva europeisk land som er mest demokratisk, og kva konsekvensar revolusjonen i Iran hadde for dei andre landa i Midtausten.
Eg ser fram til våren. Her i England er det nok vårleg i forhold til heime, men det er ganske kaldt og nokre få snøfnugg dalar ned no og då. Eller "snowstorm" som dei kallar det. Det skal bli fint med ei sol som varmar litt meir.
Studeringa skal bli gøy, sjølv om det er mykje å lese. Mange spanande problemstillingar å diskutere og mange forskjellege meiningar om saker og ting. Ein av fordelane ved å få studere i eit anna land er at ein får lære av andre som kjem frå andre kulturar og synsvinklar. Det er så viktig å kunne greie å sjå ting frå ein annan kant. Det er ikkje alltid like enkelt, men det er inga unnskulding. Ein må vere open for at sitt eige syn kan vere "feil", eller iallfall at det kan ha behov for nyansering.
Så eg går mitt tjueandre år imøte med godt mot, med god tru på at det skal fortsetje slik som det har byrja - å vere eit herleg år med mange stilige hendingar.
Eg ser fram til våren. Her i England er det nok vårleg i forhold til heime, men det er ganske kaldt og nokre få snøfnugg dalar ned no og då. Eller "snowstorm" som dei kallar det. Det skal bli fint med ei sol som varmar litt meir.
Studeringa skal bli gøy, sjølv om det er mykje å lese. Mange spanande problemstillingar å diskutere og mange forskjellege meiningar om saker og ting. Ein av fordelane ved å få studere i eit anna land er at ein får lære av andre som kjem frå andre kulturar og synsvinklar. Det er så viktig å kunne greie å sjå ting frå ein annan kant. Det er ikkje alltid like enkelt, men det er inga unnskulding. Ein må vere open for at sitt eige syn kan vere "feil", eller iallfall at det kan ha behov for nyansering.
Så eg går mitt tjueandre år imøte med godt mot, med god tru på at det skal fortsetje slik som det har byrja - å vere eit herleg år med mange stilige hendingar.
onsdag 3. februar 2010
Historia om menneskerettane
Where after all do universal human rights begin? In small places, close to home - so close and so small that they cannot be seen on any map of the world. Yet they are the world of the individual person.
- Eleanor Roosevelt
http://www.youtube.com/watch?v=Ot8YGiRtB7U
måndag 1. februar 2010
måndag 18. januar 2010
søndag 10. januar 2010
Herleg og småstilig
Det vesle landet ved bekken er som kjent ein stad for små hendingar og store tankar.
Der Dustefjerten kastar ploppesteinar og Andungen veks og et pudding. Bollefisen klør i nasen og er våt på beina. Holesnusken hogg ved og et brød som ikkje er så gammalt at det er mygla, men heller ikkje så nytt at det kostar noko. Kavringreven går rundt på konditoriet og skriv vårdikt. Oktava syng og drøymer om ein kjærast. Og berghøna ligg djupt inn i skogen på ein kald stein.
Om dette er ukjent for deg, så er det på tide å reise til det vesle landet.
Dette er ikkje berre for born. Barnebøker kan vere klokare og meir underfundige enn mange ofte trur, akkurat slik som borna.
"Kva er det vi blir når vi blir store? Kor blir det av alt det rare vi gjorde?
Kva er det ein hugsar når ein vil gløyma? Kva er det ein finn når ein vil gøyma?"
Der Dustefjerten kastar ploppesteinar og Andungen veks og et pudding. Bollefisen klør i nasen og er våt på beina. Holesnusken hogg ved og et brød som ikkje er så gammalt at det er mygla, men heller ikkje så nytt at det kostar noko. Kavringreven går rundt på konditoriet og skriv vårdikt. Oktava syng og drøymer om ein kjærast. Og berghøna ligg djupt inn i skogen på ein kald stein.
Om dette er ukjent for deg, så er det på tide å reise til det vesle landet.
Dette er ikkje berre for born. Barnebøker kan vere klokare og meir underfundige enn mange ofte trur, akkurat slik som borna.
"Kva er det vi blir når vi blir store? Kor blir det av alt det rare vi gjorde?
Kva er det ein hugsar når ein vil gløyma? Kva er det ein finn når ein vil gøyma?"
måndag 4. januar 2010
Barnleg visdom
Utdrag frå "Krokodiller snakker ikke norsk", av Unni Lindell.
Mange postmenn blir utsatt for stump vold. Det betyr at de får ris av sure folk. Eller blind vold. Da blir de dengt av en svaksynt.
- Mathias, 8 år
Mormoren til mamma, altså min oldemor, levde på dinosaurenes og filosofenes tid. Mormoren min er litt yngre, men hun hadde likevel ikke sett en banan før hun var 23!
- Roseanna, 7 år
Verden er veldig stor. Særlig viss vi måler den mot en maurtue.
- Julia, 7 år
Romvesener bor like i nærheten av Gud. Men jeg tror ikke de er omgangsvenner, for å si det sånn.
- Pia, 6 år
Det er veldig moderne at man blir kast og bruk-mental i dag. Det betyr at man kaster ting før man har brukt det. Sofaer og sånt i tillegg. Det er derfor alt blir globalt.
- Aksel, 8 år
Man kan bli bedratt av sitt eget skinn.
- Ingerid, 6 år
I England kjører de på feil side av veien. Når de skal til høyre tar de til venstre og når de skal rett frem så rygger de.
- Brage, 7 år
Hvis man vil bli noe man ikke er, må man gå på skole.
- Nina, 7 år
Forsikring betyr at man betaler inn penger til en bank. Så får man tilbake pengene hvis man er så heldig å dø.
- Ingrid, 8 år
Forskjellen på dyr og mennesker er at dyr har atferd.
- Hans Petter, 7 år
Politikere blir valgt uten at de vet det selv, for det er hemmelig valg.
- Mari Cathrin, 8 år
Faren min røyker ute på verandaen han, så jeg må faktisk gå inn for å få frisk luft.
- Tanja, 8 år
Gud er enebarn. Det er derfor han er så bortskjemt.
- Nina, 7 år
En hyrde er en som fotfølger Jesus i sandaler.
- Marie, 6 år
Mange postmenn blir utsatt for stump vold. Det betyr at de får ris av sure folk. Eller blind vold. Da blir de dengt av en svaksynt.
- Mathias, 8 år
Mormoren til mamma, altså min oldemor, levde på dinosaurenes og filosofenes tid. Mormoren min er litt yngre, men hun hadde likevel ikke sett en banan før hun var 23!
- Roseanna, 7 år
Verden er veldig stor. Særlig viss vi måler den mot en maurtue.
- Julia, 7 år
Romvesener bor like i nærheten av Gud. Men jeg tror ikke de er omgangsvenner, for å si det sånn.
- Pia, 6 år
Det er veldig moderne at man blir kast og bruk-mental i dag. Det betyr at man kaster ting før man har brukt det. Sofaer og sånt i tillegg. Det er derfor alt blir globalt.
- Aksel, 8 år
Man kan bli bedratt av sitt eget skinn.
- Ingerid, 6 år
I England kjører de på feil side av veien. Når de skal til høyre tar de til venstre og når de skal rett frem så rygger de.
- Brage, 7 år
Hvis man vil bli noe man ikke er, må man gå på skole.
- Nina, 7 år
Forsikring betyr at man betaler inn penger til en bank. Så får man tilbake pengene hvis man er så heldig å dø.
- Ingrid, 8 år
Forskjellen på dyr og mennesker er at dyr har atferd.
- Hans Petter, 7 år
Politikere blir valgt uten at de vet det selv, for det er hemmelig valg.
- Mari Cathrin, 8 år
Faren min røyker ute på verandaen han, så jeg må faktisk gå inn for å få frisk luft.
- Tanja, 8 år
Gud er enebarn. Det er derfor han er så bortskjemt.
- Nina, 7 år
En hyrde er en som fotfølger Jesus i sandaler.
- Marie, 6 år
laurdag 2. januar 2010
Og godt nytt år !
Draum og røynd
Eg ottast denne kalde verd
med klang av jarn og stål,
den nakne røynd som mot meg skjer
og bod um kvardags plikter ber
forutan tid og tol.
Ein drøymar sett i ståk og jag,
ubudd til storm og strid,
er hjelpelaus i livsens slag
og dømd til blodig nederlag
fyrr han til slutt er fri.
Men kvar stend skrive, kven har sagt
at denne røyndi her,
som nådelaus med grådig makt
har alt i sine lekkjer lagt,
meir enn ein draum er verd?
Drøym draumen din, lev livet rikt!
Og kva som mest er sant:
ein spikar eller dette dikt,
det kan vel verta ser um likt
set frå den rette kant.
- Olav H. Hauge
Eg ottast denne kalde verd
med klang av jarn og stål,
den nakne røynd som mot meg skjer
og bod um kvardags plikter ber
forutan tid og tol.
Ein drøymar sett i ståk og jag,
ubudd til storm og strid,
er hjelpelaus i livsens slag
og dømd til blodig nederlag
fyrr han til slutt er fri.
Men kvar stend skrive, kven har sagt
at denne røyndi her,
som nådelaus med grådig makt
har alt i sine lekkjer lagt,
meir enn ein draum er verd?
Drøym draumen din, lev livet rikt!
Og kva som mest er sant:
ein spikar eller dette dikt,
det kan vel verta ser um likt
set frå den rette kant.
- Olav H. Hauge
Abonner på:
Innlegg (Atom)