onsdag 31. mars 2010

Den store vårdagen

Kven er det som kviskrar i natta sitt øyra,
så stille og fint at ingen kan høyra?

Kva er det vi blir når vi blir store?
Kvar blir det av alt det rare vi gjorde?

Kva er det ein hugsar når ein vil gløyma?
Kva er det ein finn når ein vil gøyma?

Kven er det som lever på snø og på minne,
og alltid er ute når andre er inne?

Kva gjer ein når kjærleiken finn seg ein nase,
og tankane vittar seg saman i vase?

Kva er det for noko som kitlar og klør?
Kven er det som plutseleg dreg på dør?

Kva skal ein med mot viss ein aldri er redd?
Kva skal ein fortelja viss ingenting har skjedd?

Kva er det som brest i vinterens mage,
så det atter blir liv i skog og i hage?

Korleis kan våren på same tid
gjere
ein så trist og ein annan så blid?

Kva er det med trøysta som trøystar så godt
både den som har gitt trøyst og den som har fått?

Kva er det med høner som ligg på steinar?
Kva er det dei ligg der og ligg der og meinar?

Kva er det ho drøymer om når ho drøymer?
Kva er det for løyndomar draumene gøymer?

Kven er liten og kven er stor,
når vi ligg inni natta utan eit ord?

Hugsar nettene alt vi seier,
og så står dei berre og teier og teier?

Kva er det vi finn når snøen renn vekk,
og kven kan vel leve utan ein bekk?

Kva er eit minne og kva er det det seier,
seier det alltid det som det pleier?

Kva er det som brått er så vanleg som før,
og finst det svar nok til alle som spør?



Frå "Dustefjerten og Den Store Vårdagen", av Rune Belsvik

onsdag 24. mars 2010

Dette er litt skummelt

Målet er der
fint og klart,
men strekk han til?
Han gir opp snart.

Strekk ut handa,
få godt tak!
Ta ein sjanse!
Han er for svak.

Men nett då kjem sola fram,
og snart står han som
ny - ein stad
dei andre berre drøymer om.


Eg legg ofte ut dikt andre har skrive, fordi eg likar dei så godt. Men dette har eg skrive sjølv. På toget mellom Waterloo og Berrylands i London, etter å ha vore å klatra. Og det er litt skummelt å vise fram. Ikkje fordi eg trur det er spesielt bra, eller fordi eg trur det er så frykteleg monge som kjem til å lese det, men berre fordi det er noko eg har skrive. Det er eit produkt av min fantasi.

Klatring er noko alle, ein eller annan gong i livet bør prøve. Fordi:

Det er gøy.
Det er utfordrande.
Det kan vere skummelt.
Det gir ei god kjensle av meistring.
Det er leik.
Det er bra trening, på mange måtar.
Det er spanande.

Det er, med andre ord, ein herleg ting å bruke tida si på. Og so inspirerar det andre delar av livet. Det gjer rett og slett livet gladare.


søndag 21. mars 2010

Gustav Klimt

Gustav Klimt (1862-1918) var ein stor kunstnar og måleria hans er noko av det finaste eg veit.

Så her er eit lite utvalg av dei, berre fordi.











tysdag 16. mars 2010

Bike - Pink Floyd

I've got a bike, you can ride it if you like.
It's got a basket, a bell that rings
And things to make it look good.
I'd give it to you if I could, but I borrowed it.

You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.

I've got a cloak it's a bit of a joke.
There's a tear up the front. It's red and black.
I've had it for months.
If you think it could look good, then I guess it should.

You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.

I know a mouse, and he hasn't got a house.
I don't know why I call him Gerald.
He's getting rather old, but he's a good mouse.

You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.

I've got a clan of gingerbread men.
Here a man, there a man, lots of gingerbread men.
Take a couple if you wish. They're on the dish.

You're the kind of girl that fits in with my world.
I'll give you anything, everything if you want things.

I know a room full of musical tunes.
Some rhyme, some ching, most of them are clockwork.
Let's go into the other room and make them work.



søndag 7. mars 2010

"I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas."

Eg er oppriktig glad i Erlend Loe.

Eg har lese mykje rart, men bøkene han har skrive er vel noko av det mest rare og herlege ein kan kome over. Dette er orda som dukkar opp i hovudet mitt når eg tenkjer Erlend Loe: Bankebrett, kaste, Lånekassa, Stillehavet, Kurt, venn, jentenes periodiske system, Bongo, mjølk, Volvo, høgremann, telt, Kirsti Brud, Bud, fisk, støvsugar, Martin, crocket. Eit forfattarskap med slike ingrediensar må berre bli bra.

Sjølv om eg har vanskeleg for å velje meg ein favoritt, så var det "Naiv.Super" eg las først. Der er monge gullkorn, som til dømes:


Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror.

og

Jeg gir stort sett faen i rom. Men jeg har problemer med tid.

og

Perspektiv. Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.

og

Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.

og sist, men ikkje minst:

Det er noe som er veldig bra med å kaste. Jeg vet ikke helt hva det er. Flere burde kaste. Vi burde kaste alle sammen. Da ville ting sett annerledes ut. Vi ville vært gladere.


Det er naivt. Og supermorosamt. Ved første augekast verkar det kanskje ikkje slik, men der er alltid ein annan dimensjon ved desse bøkene, der ligg alltid noko under. Det er ikkje berre tøys og tull. Ikkje berre fjas, sjølv om ein kan vedgå at teorien til hovudpersonen i "L" er litt i tynnaste laget og ikkje til å ta heilt seriøst.
Han har skapt ein eigen sjanger.

Og har du ein venn som omtrent aldri har lese ei bok, gi han ei om Kurt. Det er ikkje mogleg å ikkje like Kurt (sjølv om han, til tider, kan stå i fare for å bli grusom), for han har både tre born, ein gul truck, ei kone som heiter Anne-Lise, og bart.


fredag 5. mars 2010

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.


- André Bjerke

måndag 1. mars 2010

Fairtrade Fortnight

I desse dagar er det "Fairtrade Fortnight" i England. Altså: to veker med fokus på rettferdig handel. Dette er ei årleg hending.

Det er ikkje vanskeleg å finne produkt som er merka med "fairtrade"-symbolet i England, uansett kva slags butikk ein besøker. Det er sjokolade, kaffi, klesplagg, te, vin, sukker, og mykje anna. Og det er veldig gode produkt, som ofte ikkje er dyrare enn alternativa. For meir info om kva dette dreiar seg om, sjå: http://www.fairtrade.org.uk/thebigswap/

I år handlar det om byting - "the big swap". Alle oppfordrast til å byte ut det dei vanlegvis kjøper med eit "fairtrade"-produkt. Og gjerne halde fram med å gjere det. Det burde vere ei ganske grei oppgåve for dei fleste. Sjølv i Noreg er det mogleg å finne slike produkt i butikkane, om enn i mykje mindre grad enn her.

Det kan sjølvsagt diskuterast om "fairtrade" er heilt rettferdig. Men det er ei god byrjing. Ein må starte ein eller annan plass, og dette er ein god måte å gjere det på. Dei har oppnådd mykje allereie.

Så er det berre opp til oss å høyre etter, lære, og kanskje endre vanane våra ein smule.