Oppdagerferden

De første menn som sprengte horisonten!
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Hva var det for en blodets makt, en Pan
som gav dem drift mot hvileløs forandring
og drev dem ut på denne ørnevandring
på lengselens uhyre osean?

Langt vekk i vest hvor solens skive kneler
og synker i det skumringsrøde vann,
lå nye kyster, underlige land -
Langt vekk i øst lå drømte verdensdeler?
Hvem vil våge dette tigersprang
mot landet vest for dagens solnedgang?
Hvem ville våge flukten mot de nye
vidunderland i øst for morgengryet?

De våget flukten, disse første ørner
som hørte havets frådende appell
og seilte ut på drømmens karavell
med vingesus mot fire verdenshjørner!
Det var en rus å stå til rors og styre
når storm og sjøer sang om karavellen
- og fosse ut på vei mot eventyret
som flyvende hollendere i kvelden ...

Det ble en kamp for livet. Som korpuskler
ble ferden båter hvirvlet om av stormen.
Et hvirvelritt. Et ritt på Midgardsormen.
Et ritt på oseanets våte muskler!
Men det var skjønt å leve når man følte
man hadde alt å vinne, alt å tape
i terningspill med døden. Havet brølte
som Fenrisulven i Ginnungagapet!

Og så en dag, en demringsstille time
steg frem av horisontens bleke vann
en marmorkyst, den første skyggestrime
av land i vest, av vestens jomfruland -
San Salvador! Da flommer jubelskriket
fra hundre struper, sangen, seiersbruset,
men han sto stum og skalv i måkesuset
og stirret mot sitt drømte kongerike ...

...

Et halvt årtusen ruller gjennom tiden -
og hva er nå igjen på vår planet
av nye land, av sagn og hemmelighet
som ikke gjennomskues av vår viden?
Den siste gåte er blitt endevendt,
og alt er gjennomtrålet. Alt er kjent
og grundig registrert i protokoller.
Nå vet vi hva naturen inneholder!

De fem århundrer fedrene fikk farte
mot horisontens hemmelige land,
ble allting underlagt den hvite mann..
Det mørke fastland er blitt grønt på kartet!
En vakker dag er intet mer å finne
og intet å erobre på vår jord,
og man siterer Aleksanders ord:
"Å, far, hva har du levnet meg å vinne?"

Slik sukker tidens søvnige fornekter;
det trette klynk fra gammelkloke slekter!

---

Men det er mange røster, - kor av stemmer
som ennå intet menneskeøre hørte,
og det er ennå øer havet gjemmer
som ingen ung Columbus-fot berørte -
Og den som har en våken sans, fornemmer
igjennom tidens gny og verdensjaget
at ennå er vår klode uoppdaget!

Har ikke menneskedriften, menneskeånden
bestandig vandret i en lukket ring?
Hvem kan vel ta en liten ting i hånden
og si han kjenner denne ene ting?
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp,
og hvem forstår at kimen ble en kropp?
Hvem tyder vel i formler eller tall
det frosne under i et snekrystall?

og finnes det en innbilsk narr og tåpe
som tror han ser til bunns i selv en dråpe?

I alle ting du ser, er gjemt en kjerne
som mikroskopets linser ikke kjenner.
Å gripe den er som med tørste hender
å famle ut i natten mot en stjerne!
Men denne virkelighet du ikke fanger,
er målet for din lengsels karavaner,
den er Columbus-landet som du aner
et sted i vest bak alle solnedganger --

I alle ting, de største som de minste,
er nye land for ham hvis øyne leter;
i luftens dugg, i fjellets floder fins det
et Indien av glemte virkeligheter!
Et vell av riker, øer ingen nevner,
fordi de ikke kjenner deres navn.
Det er mot dem du vender skibets stavn.
Det er mot dem din drømmeskute stevner ...

Og hvis det hender at du engang stanser
ved det du ser - og lammet, slått av lynet
kan føle tingen treffe deg i synet
og gå deg som et sjokk i alle sanser,
- da vet ditt blikk hva ingen andre vet,
da har du sett i tingens hemmelighet.
Da er din vandring blitt oppdagerferden.
Da er du den som gjenoppdager verden!

Reis ut og følg de store fedres skygge,
- Columbus, Marco Polo, Magellan -
Din rute sprang, en duft av osean
slo inn i dine stuers lumre hygge!
Reis ut og spreng ditt fengsels golde murer,
du levende, som visste hva det gjaldt.
Det land du søker, ligger overalt
i alle jordens flimrende konturer!

- André Bjerke