Evige yngler var vi, skamløse var vi.
Guder ble trosset av oss som Tor av Lóke.
Menneskers orden fornektet vi. Aldri bar vi
byrder med dem som rettelig kalles de kloke.
Tapere ble vi, slått av dem som skal arve
makten og æren: de som gjennomskuer
tapernes form og kjenner tapets farve:
grønne var vi, grønne av umodne druer!
Godt var å flakke og finne - skjønt vi kjente
straffen som truer en hjemvendt jordoppdager.
Godt var å se som den tilbakevendte:
Nettopp for fredløs mann er lien fager!
Farlig er kampen. Farlig er: ikke å vinne.
Ve hugenotten i Bartholomeusnetter!
Hver gang vi fant en vei vi var nektet å finne,
luktet det svidd over torvet av nybrent kjetter.
Å, men rettferdige var de mot oss! Siden
priser de veien, oppgått av våre føtter.
De som har brent oss, reiser for ettertiden
just på den plass hvor vi brant, vår billedstøtter!
Vi som var kvisten i hjulet og stenen mot ruten:
Ville vi byttet med brødrene? Ville vi fredes?
Nei! Vi beholdt en tapers triumf: at uten
oss var verden aldri blitt anderledes!
- André Bjerke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar