Ein liten hyllest til Gustav Lorentzen og hans kloke ord:
Hør på meg,
sier Sven på sju.
Men de voksne sier,
nei, nå hører du:
Hvor du bor bestemmer vi,
for verden er så vanskelig.
Flytting må man regne med,
du får nye venner et annet sted.
Ikke gråt, lille Sven.
Hør på meg, sier Sven igjen.
For..
Barn har rett!
Til å bli hørt og sett.
Barn har rett!
Til å bruke vett.
Barn har rett!
Regelen er lett:
Barn har rett!
Rett og slett.
Vi må hjelpe barn,
sier Tor på ti.
Samme hvilket land de lever i.
Jaja, sukker mor og far,
men tenk så lite Norge har.
Som for eksempel veier her,
en skam så dårlige de er.
Skal alle kjøre så fort de vil,
så må det mange penger til.
Nei, det ække lett,
sier far og mor.
Vi må hjelpe barn, sier Sven og Tor.
For..
Barn har rett!
Til medisin og stell.
Barn har rett!
Til en seng hver kveld.
Barn har rett!
Til å spise seg mett.
Barn har rett!
Rett og slett.
Det er våres jord,
sier Lill på tolv.
Og vi trenger den i god behold.
Vi vil ikke arve dritt,
men de voksne sier,
vent nå litt!
Vi skal bare ta den siste skogen som er frisk,
vi skal bare tømme havet for den siste fisk.
Vi skal bare ta opp oljen vår så fort vi kan,
vi skal bare sette halve Norge under vann.
Vi skal bare, vi skal bare, bare, én gang til!
Stopp! sier Sven og Tor og Lill.
For..
Barn har rett!
Til et fremtidshåp.
Barn har rett!
Til å vokse opp
Barn har rett!
Til trygghet uansett.
Barn har rett!
Barn har rett!
til å bli hørt og sett.
Barn har rett!
Til å spise seg mett.
Barn har rett!
Regelen er lett.
Barn har rett!
Rett og slett.
Rett og slett!
SvarSlett=)