Dagdrøyming

Frisk av fjelluft og sol sit eg her full av inspirasjon. Igjen. Det må vere noko med Geiranger.

På veg oppover bygda her byrja ein song å sirkulere i hovudet mitt; Jeg er politimester Bastian og er en vennlig mann... Og slik fortsette det, om og om igjen. Eg trur eg song høgt for meg sjølv.

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil. Torbjørn Egner er gud og Kardemommelova fadervår. I alle fall i mitt hovud.

"Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som er endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, men deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger." Erlend Loe kan få sagt det. Naivt og supert.

Inger Hagerup skriv: "Vi vil ikke tape. Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått. Mange var veiene. Det bar galt avsted. Styrken ble makt og makten vold, og mennesker trampet hverandre ned. Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet." Vær utålmodig, menneske.

"Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um." Olav H. Hauge.

Er ikkje dette inspirerande, so veit ikkje eg.